Karriereveiledning til flyktninger – belyst gjennom et karriereveiledningskurs

Temaet for masterprosjektet er flyktninger og karriereveiledning. Problemstillingen: Hvordan opplever flyktninger den hjelpen de får for å finne sin plass i norsk arbeidsliv. Flyktninger er underforbrukere av karriereveiledning. De tar utdanning i mindre omfang, og arbeidsløsheten blant dem er større enn i resten av befolkningen. Alle nyankomne flyktninger må delta i et toårig introduksjonsprogram. Dette skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede for yrkesdeltakelse. For å samle data til prosjektet, har jeg vært deltakende observatør på et karriere-veiledningskurs for flyktninger i siste del introduksjonsprogrammet. Kurset var en del av en pakke som også besto av individuell oppfølging og arbeidspraksis i en ordinær bedrift. Samtidig deltok flyktningene i norskopplæring tre dager i uka. Ni av de elleve deltakerne samtykket til deltakelse i prosjektet mitt. Kursdeltakerne er representative for deltakere i introduksjonsprogrammet i 2018. Mitt vitenskapsteoretiske perspektiv har vært fenomenologisk og hermeneutisk. Fenomenologien søker meningssammenhenger. Blikket er rettet mot å forstå det vesentlige i fenomenet som studeres, deretter å gjøre dette til gjenstand for en hermeneutisk, refleksiv og fortolkende prosess. Funnene mine presenterer jeg som fortellinger som jeg drøfter mot aktuell teori. Teorien omfatter forskning om karriereveiledning og flyktninger, og brukermedvirkning allment. Kjernen i brukermedvirkning er anerkjennelse, likeverd og selvbestemmelse. Mange av deltakere utvikler sine karriereferdigheter og får jobb underveis eller i etterkant av kurset, noe jeg tolker det som et resultat av brukermedvirkning. Jeg opplevde at deltakerne var mer aktive når det ble brukt varierte læringsformer, særlig når de fikk bruke sin kreativitet alene eller i grupper. Det samme gjaldt når informasjon ble gitt i en konkret kontekst, for eksempel ved bedriftsbesøk. I kurset opplevde jeg situasjoner hvor kursleder og deltakere ikke forsto hverandre. Det tolker jeg som mangel på felles kulturforståelse, som også betyr mangel på felles virkelighets-forståelse. Her ligger en mulighet for forbedring. Jeg mener det er behov for mer forskning om flyktningers opplevelse av karriereveiledning i forhold til brukermedvirkning, læringsformer og kulturforståelse