Lydfilmen kommer til Oslo, 1929-1932 : Teknologiske og økonomiske utfordringer

Ønsket om å skrive en større oppgave om et filmhistorisk emne, springer ut fra en spesiell situasjon jeg befinner meg i til daglig. Fra en gang på 1980-tallet har jeg delvis og helt jobbet med arkivet som i dag kalles Filmdokumentasjon på Nasjonalbiblioteket. Som en av få forskningsbibliotekarer på Nasjonalbiblioteket som håndterer dette omfattende papir- og fotomaterialet som er knyttet til norsk filmhistorie og utenlandske filmer, har jeg en unik tilgang til et stort arkiv som kan fortelle mange historier om den norske filmens og filmbransjens historie. Arkivet er på mange måter usynlig, for det finnes ikke omfattende metadata tilgjengelig for brukerne. Dermed er det også et poeng for meg å gjøre noe av det «synlig» nettopp med å skrive denne oppgaven. Under det relativt lange arbeidet med oppgaven har jeg erfart at en del av det arkivmaterialet jeg har benyttet meg av har blitt gjort tilgjengelig for allmennheten som digitale filer, via Nasjonalbibliotekets egne sider. Spesielt avisene har gjennomgått en omfattende digitaliseringsprosess de seneste årene, og det har jeg hatt god nytte av, parallelt med det analoge arkivmaterialet jeg selv håndterer daglig. Å gå på oppdagelsesferd i filmhistorien har vært en viktig målsetning for denne oppgaven og for min egen interesse for hvordan jeg kan tenke meg å forske på norsk filmhistorie. Hvilke «hemmeligheter» som ennå ikke er fortalt kan være viktige å bringe frem i lyset? Er det mulig å grave frem noe nytt, «to dig out secret paths in history» som Siegfried Zielinski skriver i artikkelen Media Archaeology?1 Siden det har vært en stor glede å formidle arkivet til filmforskere og andre interesserte, har det også vært en stor glede og nytte å sette meg bedre inn i de måter denne forskningen kan løses på. Dermed har også selve masterstudiet gitt flere innfallsvinkler til å forske på filmen historie, og mange interessante timer har jeg brukt på å delta på undervisning og annet ved Høgskolen i Innlandet. En stor takk til mange interesserte og til alle som bruker arkivet i sin forskning. Takk til Tore Helseth som var min veileder, men som ikke fikk sjansen til å veilede som mye som 1 Hente fra http://www.ctheory.net/articles.aspx?id=42. 6 han burde fått. Alle feil og mangler tar jeg selv ansvar for. En spesiell takk til Jan Anders Diesen som hjalp til og fikk lirket meg inn på dette studiet. Også takk til Gunnar Iversen som alltid tilbyr seg å hjelpe, og som har vært med meg (men ofte fysisk langt unna) helt siden begynnelsen på 1980-tallet. Også takk til Nasjonalbiblioteket ved blant andre Jon Arild Olsen og Eirik Frisvold Hanssen som ga meg anledning til å gjøre dette delvis i arbeidstiden. Håper det var verdt det