Kommunesektorens arbeid med innovasjonsprosesser : En casestudie av innovasjonssystemet og spredningskanaler i utvalgte kommuner

I Norge er kommunesektoren gitt en sentral rolle som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. I dette ligger at kommunesektoren skal håndter komplekse oppgaver med et stadig voksende krav fra innbyggerne om økt kvalitet, fornyelse og effektivitet, uten at de økonomiske betingelsene nødvendigvis blir bedre. For å møte disse nye samfunnsutfordringene er man av den oppfatning at det er behov for en kontinuerlig satsing på innovasjon og fornyelse i kommunesektoren. Innovasjon fremstilles ofte som en magisk mulighet for suksess, og en avgjørende faktor for langsiktig økonomisk vekst. Gjennom innovasjon forventes det å løse samfunnsproblemer, få flere mennesker i arbeid, øke bedrifters konkurranseevne, forbedre offentlige tjenester og øke produktiviteten. Innovasjon har derfor utviklet seg til å bli et mangfoldig forskningsfelt som favner et omfattende begrepsapparat og et spekter av definisjoner, teorier, modeller og tilnærminger. Hovedhensikten med dette masterprosjekt er å finne ut mer om kommunesektorens arbeid med innovasjonsprosesser og søk etter og spredning av innovasjoner. Dette har jeg gjort med utgangspunkt i innovasjonssystem-tenkningen i og med at mange av innovasjonsprosessene kan knyttes til forskjellige aktører, relasjoner mellom disse aktørene og aktivitetene i dette systemet. I tillegg har jeg jeg benyttet to spredningsteorier for å finne ut hvordan innovasjoner spres i samfunnet. Fremgangsmåten for å undersøke dette har vært gjennom intervju og dokumentundersøkelser. Studien finner at kommunene samarbeider tett med mange aktører i innovasjonsarbeidet, men at spredningen og søk etter nye innovasjoner hovedsakelig er nettverksbasert og noe tilfeldig