Snapchat-journalistikken

23. januar 2017 dukket VG opp på Snapchat. De var da det første nordiske mediehuset som hadde inngått en avtale med Snapchat Discover. Hvorfor satser VG på Snapchat og hvordan ser det journalistiske produktet ut når det utvides til en slik plattform? Det er disse spørsmålene denne studien har forsøkt å besvare. Ved hjelp av flere intervjuer med involverte fra VG, og gjennom to innholdsanalyser, har jeg innhentet en del materiale som gir en interessant og god innsikt i disse spørsmålene. Funnene viser at VGs satsing på Snapchat er motivert av tre faktorer. For det første ønsker de å bygge en merkevare av VG blant den yngre generasjonen. De håper personer i aldersgruppe 13-24 år vil anse VG som den viktigste og mest sentrale nyhetsaktøren. For det andre ønsker VG å lære mer om både målgruppen og det mobile formatet. Hva er det som egentlig interesserer de unge og hvordan kan de på best mulig måte lage nyheter på Snapchat? Som en tredje motivasjon for satsingen, peker VG på muligheten til å teste ut Snapchat som forretningsmodell. Gjennom salg av annonser og muligheten for økt trafikk til andre plattformer, kan VG både øke inntektene sine og samtidig generere flere lesere over tid. Funnene fra studien peker også på en fjerde og mer underliggende motivasjon, nemlig konkurranse. På den ene siden ser VG ut til å oppleve en form for intern konkurranse hvor de arbeider med å få oppmerksomheten til den yngre målgruppen. På den andre siden kan VG oppleve konkurranse fra andre mediehus. VGs journalistiske produkt på Snapchat ser ut til å være karakterisert av et par punkter som jeg har utviklet underveis i studien: En enkel nyhetsvisualisering, journalistisk komprimering, musikalsk nyhetsformidling og interaktiv nyhetskonsumering. Snapchat-journalistikken til VG er en tydelig eksperimentering med multimediale elementer og viser en ny form for digital journalistikk som har et mål om å få unge mennesker til å lese mer nyheter. Nyhetsinnholdet på Snapchat-kanalen er variert og tydelig rettet mot et yngre publikum basert på hvilke saker som deles og hvordan sakene presenteres. Funnene viser at VG setter stor pris på målgruppens tilbakemeldinger og det er tydelig at plattformen legger føringer for innholdet. Samlet viser studien at sett fra et institusjonelt- og innovativt perspektiv er VG en mediebedrift som alltid er åpen for å prøve nye ting og som utfordrer tradisjonelle normer og regler for journalistisk produksjon. VG gir et inntrykk av tilpasse seg nye situasjoner ved å prøve seg fram og ved å «learning-by-doing», samtidig som de ser ut til å ha en indre logikk som baserer seg på å aldri være redd for å prøve seg på områder de ikke kjenner til. Ved å utvide det journalistiske produktet sitt til en plattform som Snapchat er VG mer å forme en ny historiefortelling av nyheter for et ungt publikum