Internasjonalt politisamarbeid: Faktorer som kan påvirke valget om bruk av felles etterforskningsgrupper med utlandet

I oppgaven undersøker forfatteren hvorvidt kompetanse på internasjonalt politisamarbeid, eller fravær av måltall, kan påvirke valget om bruk av felles etterforskningsgrupper med utlandet. Studien vil kunne være et bidrag til å sette fokus på internasjonalt politisamarbeid, og et innspill i debatten om hvorvidt det er behov for kompetanseheving på området. Oppgaveløsningen til politiet ser ganske annerledes ut i dag enn for bare få år siden, og grenseoverskridende kriminalitet har økt i omfang for de fleste land, noe som kan gi politiet ekstra utfordringer. Vi er nå i år 2019, og kunnskap om etterforskning på tvers av landegrensene er ikke lenger valgfag. Valg av etterforskning eller avgrensing av sak, bør gjøres på bakgrunn av kunnskap og strategiske valg, og i mindre grad være personavhengig. Den teoretiske tilnærmingen i denne oppgaven omhandler et historisk tilbakeblikk på internasjonalt politisamarbeid, rettslige rammer, årsrapporter fra Eurojust og evalueringsrapporter fra JITs Network. Eget datamateriale ble innhentet ved bruk av samfunnsvitenskapelig metode og en spørreundersøkelse til et utvalg, som var forventet å kunne ha straffesaker med internasjonalt tilsnitt, og på den måten en formening om temaet. Funn i undersøkelsen viser at det er ansett å være et stort kompetansebehov på området "internasjonalt politisamarbeid", og at bedre kompetanse ville kunne bidra til å øke sannsynligheten for bruk av JIT. Videre fremstår det som at egen kompetanse på fagområdet kan ha betydning for valg av etterforskingsskritt i utlandet. Dette kan bety at valg om hvilke straffesaker som man forfølger mot utlandet eller hvilke etterforskingsskritt som blir gjort, kan bero på personer (tilfeldigheter) og ikke strategiske valg. Et annet funn knytter seg til betydningen av tilgang til lokal kompetanse. Resultatene viser at utvalget fortrinnsvis søker informasjon hos "personer i eget distrikt" for å få gjennomført etterforskningskritt i utlandet, som kan være relevant med tanke på mulig etablering av fagkontakter i på "internasjonalt politisamarbeid" i distriktene. Rapporter fra Eurojust og JIT Network, ser ut til å vise en positiv endring siden 2010, i form av økt bruk. Allikevel er ikke den økende bruken nødvendigvis samsvarende med det potensialet som burde ligge i verktøyet. I Norge finnes det ingen politiske føringer eller måltall, som sier noe om bruk av felles etterforskningsgrupper med utlandet. Funn i denne undersøkelsen syntes å vise at bruk av relevante måltall kan bidra til å øke viljen til bruk av JITs