Mest mulig funksjon - lengst mulig. Hvordan utøver og erfarer ergoterapeuter helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunehelsetjenesten?

Studiens hensikt er å se nærmere på, beskrive og utvikle kunnskap om hvordan ergoterapeutene i kommunehelsetjenesten erfarer å utøve helsefremmende og forebyggende arbeid. Studien har en kvalitativ tilnærming. For å undersøke problemstillingen min har jeg benyttet kvalitative intervjuer av ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten. Temaet for intervjuene var ergoterapeuters bidrag til helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunehelsetjenesten. Ergoterapeutene hadde ulike tilnærminger til det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunehelsetjenesten. Økt funksjon i dagliglivet gjennom blant annet koordinering av tjenester slik at aktivitetsnivået ble opprettholdt eller forbedret ble ansett som et viktig bidrag. Det ble fremhevet at det helsefremmende og forebyggende arbeidet ble utført som en naturlig del av ergoterapitjenesten. Funnene viser at det kurative arbeidet hadde helsefremmende og forebyggende effekt. Ergoterapeutene opplevde utfordringer med å få tatt tak i det forebyggende arbeidet i kommunen. De begrunnet det med stor pågang fra sykehusene, nedskjæringer i kommunene og større ansvar i forhold til samhandlingsreformen gjorde at de slet med å ta tak i det forebyggende. Ergoterapeutene i kommunehelsetjenesten hadde ulike erfaringer med å utføre helsefremmende og forebyggende arbeid. Gjennomgående i studien var ergoterapeutenes fokus på økt funksjon i dagliglivet. Dette ble sett i sammenheng med mennesket i et helhetlig perspektiv, fysisk, psykisk i samspill med omgivelsene. Informantene snakket om helsefremmende og forebyggende arbeids om et felles begrep. Begrepene var også tett knyttet til hverandre i arbeidshverdagen. De viktigste trekkene i funnene er at ergoterapeuter utfører både helsefremmende og forebyggende arbeid