De makalause og en makeløs Gud

Artikkelen skisserer en utviklingshemmingens teologi i lys av Prenter, Løgstrup, Pannenberg og Den norske kirkes nye gudstjenesteordning. Med utgangspunkt i en høymesse hvor De makalause – en gruppe utviklingshemmede – var ministranter, tematiseres menneskesynet, trinitetsforståelsen, liturgibegrepet og nattverdsritualet. Et sentralt metodisk grep er å inkludere radikal kognitiv funksjonsnedsettelse i drøftingene, for dermed å komme ut over den subjektivitetsfilosofien som har gjort utviklingshemmede til et B-lag. Dette samsvarer med et menneskesyn og en trinitetsforståelse hvor personbegrepet er «eksentrisk», og det samsvarer med en liturgiforståelse hvor det må skjelnes mellom liturgiens «innside», som omslutter alle uavhengig av evner, og liturgiens «ytterside», som er et tegn på den guddommelige innsiden