The effects of reflective counseling on learning outcomes for undergraduate students in social education

Utdannings- og forskningsdepartementet fremhever evnen til refleksjon som en betydningsfull variabel for å kunne møte pasientenes behov for kvalitet og koordinerte tjenester. Det ble tilrettelagt for reflekterende veiledning for intervensjonsgruppen midtveis i praksisperioden for å øke studentenes refleksjonsferdigheter, og for å se om disse ferdighetene ville influere på studentenes læringsutbytte. Spørsmål som dekket læringsutbyttebeskrivelsene for praksisperioden, og selvrapporterte erfaringer fra refleksjonsseminaret ble besvart av 58 studenter før og etter praksisperioden. Studentene ble tilfeldig fordelt til reflekterende veiledning og tradisjonell veiledning. Resultatene viser at studentene som mottok reflekterende veiledning snakket mer om sine erfaringer fra praksis, noe som indikerer et personlig læringsutbytte og en mer reflektert atferd sammenlignet med kontrollgruppen. Det var ingen forskjeller når det gjaldt akademisk læringsutbytte. Studien peker på betydningen av reflekterende veiledning som et verktøy for å forsterke evidensbasert praksis, men det kreves lengre varighet for å oppnå effekt når det gjelder akademisk læringsutbytte. Nøkkelord: evidensbasert praksis, veiledning, feedback, læring, selvevaluering, refleksjo