Skyldkrav og utilregnelighet i skadeserstatningsloven

Sammendrag Debatten om hvorvidt det blandede eller det medisinske prinsipp bør legges til grunn ved vurderingen av tilregnelighet, er på strafferettens område kontinuerlig. Imidlertid er dette spørsmålet vel så interessant på sivilrettslige områder, da særlig erstatningsrettsområdet. Forfatteren vil her argumentere for at det bør foretas en terminologisk avklaring hva gjelder sinnslidende skadevoldere innen erstatningsretten, slik at tilstandsbegrepene benyttet i straffeloven overføres til skadeserstatningsloven. Videre argumenteres det for at det medisinske prinsipp bør legges til grunn også i erstatningsretten, slik at man unngår den vanskelige problemstillingen skyldkravene i skadeserstatningsloven §§ 3-5 og 5-1 representerer. Slik vil den beskyttelse av alvorlig sinnslidende skadevoldere som de prinsipielle hensyn bak bestemmelsene tilsier, oppnås