Regulokratene: Den nye styringsprofesjonen?

Hva kjennetegner regulokrater innenfor tilsynsmyndigheten for høyere utdanning i Norge og Sverige? Hvordan kan regulokratenes rolleforståelser og idealer knyttes til fremveksten av bestemte institusjonelle design innen sektoren for høyere utdanning? Denne problemstillingen diskuteres ved hjelp av empiriske studier og profesjonssosiologiske analyser av regulokrater i Norge og Sverige, innenfor feltet for regulering av høyere utdanning. Regulokratene er en fremvoksende yrkesgruppe som har sitt virke i politisk fristilte og faglig uavhengige tilsynsorganer. Yrkesgruppen er av tiltagende betydning for iverksetting av politikk og for regulering og tilsyn. Regulokratene er lite empirisk belyst, og artikkelen viser blant annet at regulokratene oppfatter sin egen rolle med utgangspunkt i et ideal om faglig uavhengighet. Yrkesgruppen bidrar til det institusjonelle designet regulokrati eller reguleringskapitalisme, noe som innebærer en transformasjon av det klassiske byråkratiet i den moderne administrative staten der alle (både organisasjoner, grupper og individer) forventes å investere mer i regulering, forstått som overvåkning, tilsyn, transparens og kontroll. Innenfor sektoren for høyere utdanning blir reguleringer oppfattet som viktige fordi de gagner (den individuelle) studenten og skaper gode vilkår for at studentene kan treffe rasjonelle valg på utdanningsmarkedet. Selv om regulokratene i Norge og Sverige ligner hverandre, er det også nyanseforskjeller mellom de to land. Der de svenske regulokratene er regelbundne, er de norske regulokratene sensitive