Observasjonell film og situasjonsanalyse

SAMMENDRAG Hvordan bidrar etnografisk film til antropologisk forståelse? Hva er likheter og forskjeller i perspektiver og metoder i etnografiske filmopptak og en mer konvensjonell antropologi? Film og tekst er to ulike representasjonsformer med ulike styrker og svakheter. Jeg vil her argumentere for at det i møtet mellom den i utgangspunktet tekstbaserte situasjonsanalysen, slik den formuleres av Manchesterskolen, og observasjonell film ligger særlige muligheter for utvikling av ny antropologisk forståelse. En viktig forutsetning er måten de to perspektivene møtes i et fokus på praksis, aktører og prosesser. Den observasjonelle filmen kan gi en type sanselig tilstedeværelse i de opptatte hendelsene. Situasjonsanalysen sikrer det grunnleggende etnografiske håndverket som utgangspunkt for analyse og generaliseringer. Casen som danner utgangspunkt for diskusjonen av samspillet mellom de to perspektivene, er produksjonen av filmen Fisken som forsvant