Å «bære» sitt kjønn. Kjønnet organisasjonskultur innenfor realfag

Denne artikkelen har som mål å undersøke den akademiske kulturen innenfor realfagene med et kjønnsperspektiv, samt å diskutere likestillingstiltak innenfor det akademiske idealet om meritokrati. Funnene fokuserer på disse hovedtemaene: å være i mindretall som kvinne, kjønnsmerking av forskningsfelt («myke» og «harde»), kjønn som mangel (kvinners mangel på akademisk selvtillit og medfødt «smarthet»), og strategier for å håndtere «slitsomme» episoder. Analysen identifiserer hva jeg kaller «byrden av kjønn» – en kjønnsstruktur innenfor den akademiske kulturen der kjønn som kategori overskygger individuell kompetanse. «Kvinnealibi» fremstår som en paradoksal kategori som indikerer en større bevissthet om kjønnsbalanse innenfor realfagene – noe som er positivt – men som samtidig «merker» kvinnene som sitt kjønn heller enn å fokusere på kompetansen deres. Mange av informantene i undersøkelsen er ambivalente til likestillingstiltak fordi de kan bli oppfattet som urettferdige, og at de hjelper kvinner til å lykkes i et angivelig meritokratisk akademisk system. De meritokratiske idealene står sterkt og settes opp som en motsetning til likestillingstiltak. Det fremstår imidlertid som er paradoks at kjønnsubalanse synliggjøres og anerkjennes som et problem innenfor realfagene, samtidig som det ikke stilles spørsmål ved hvorvidt idealet om meritokrati er problematisk ut i fra et kjønnsperspektiv. Denne artikkelen hevder at det fremdeles eksisterer kulturelle barrierer for kvinner innenfor realfag, og at meritokratiet ikke alltid fungerer rettferdig i praksis. For at meritokratiet skal være rettferdig må kjønnede mønstre synliggjøres – og endres