Fødselskontroll, barnehelse og kvinners rettigheter og plikter

Med utgangspunkt i norsk fødselskontroll ved mødrehygienekontorene og innsats for barnehelse i kontrollstasjonene, drøfter denne artikkelen om fødselskontroll ble sett som en rettighet, en medborgerlig plikt eller en uakseptabel praksis. Innsatsen for fødselskontroll i Norge var inspirert av den internasjonale seksualreformbevegelsen, som også arbeidet for mødre og barns helse og bidro i bekjempelsen av spedbarnsdødeligheten. Senere introduserte fødselskontrollforkjemperne også perspektiver som vektla sosialhygieniske og eugeniske forhold. Samtidige private og offentlige initiativ etablerte kontrollstasjoner for barn, gjerne etter fransk inspirasjon. Kontrollstasjonene for barn var i liten utstrekning engasjert i fødselskontroll. I stor grad ble helsestasjonene drevet frem av de kvinnelige filantropene, men når slike stasjoner ses i sammenheng med mødrehygienekontorer, blir det tydelig at også de siste var involvert i arbeidet og dessuten at offentlig støtte var viktig både i etablering og drift. Stortinget støttet også mødrehygienekontorene fra slutten av 1930-tallet. Det var spenninger om fødselskontroll mellom de radikale feministene og arbeiderkvinnenes organisasjoner på den ene siden og de borgerlige filantropiske kvinneforeningene på den annen, men helsestasjonsloven av 1972 førte sammen de to typene institusjoner: mødrehygienekontor og kontrollstasjoner for barn