Regelen som bekrefter unntaket

Debatten om midlertidighet som fant sted i forkant av endringen av arbeidsmiljølovens regler om midlertidig ansettelse og inn-/utleie fra bemanningsforetak i 2015, dreide seg i all hovedsak om hvorvidt forslaget ville føre til mer usikkerhet eller mer fleksibilitet – og for hvem – på arbeidsmarkedet. I denne artikkelen ser vi nærmere på motsetningen mellom fast og midlertidig arbeid, slik den kommer til uttrykk i regjeringens endringsforslag og i kritikken av det, og hvordan denne motsetningen inngår som element og omdreiningspunkt i en avpolitisert diskurs om «standardarbeidsforholdet» i norsk arbeidsliv. Ved å ta i bruk en diskursorientert tilnærming til midlertidighetsproblematikken, er ambisjonen å legge frem en analyse av endringsforslagsteksten hvor vi vil rette oppmerksomheten mot utfordringer som så å si befinner seg i skyggen av endringsforslaget. Vi finner blant annet at problemrepresentasjoner knyttet til midlertidig arbeid fungerer som drivkrefter i en betydningskonstruksjon av «standardarbeidsforholdet» i norsk arbeidsliv som forener, snarere enn splitter, regjeringen og dens kritikere når det gjelder midlertidighet