Innføring av SUKK-skår på Oslo Kommunale Legevakt. Et kvalitetsforbedringsprosjekt

Tema/problemstilling: Implementering av SUKK-skår (Svangerskapsutløst kvalmekvantifiseringsskår) vurderes innført i hensikt å øke presisjon for diagnostikk og behandling av svangerskapskvalme ved Oslo kommunale legevakt (OKL). Tilleggsgevinster i form av subjektivt opplevd bedre pasientbehandling både for pasient og behandler, samt mer effektiv tidsbruk, vil kunne bidra i vurderingen. Kunnskapsgrunnlag: SUKK-skår, på engelsk PUQE-score (Pregnancy Unique Questionnaire of Emesis and Nausea), er validert som et presist verktøy for vurdering av alvorlighetsgrad av svangerskapskvalme og er oversatt til flere språk. Kunnskapsgrunnlaget består for det meste av enkeltstudier som befinner seg nederst på kunnskapspyramiden. Foreløpig finnes det ingen forskning som tar for seg konsekvenser av implementering av SUKK-skår i klinisk praksis. Norsk Gynekologisk Forening (NGF) og Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) gir en sterk anbefaling til bruk av SUKK-score ved behandling av svangerskapskvalme. Tiltak/kvalitetsindikator: I 2018 hadde legevakten i Oslo besøk av 159 pasienter med svangerskapsrelatert kvalme. Mikrosystemet bruker i dagens praksis Metodebok for Oslo legevakt som tar utgangspunkt i vurdering av allmenntilstand, ketonuri og eventuell dehydrering. For å undersøke om SUKK-skjema bli brukt etter innføring anbefaler vi å se gjennom journaler hvor det kodes for svangerskapskvalme og se om SUKK-skjema blir brukt eller ikke. Dette kan brukes som prosessindikator. Vi vil også se på legetilfredshet ved bruk av spørreskjema, og bruke det som resultatindikator. Prosess, ledelse og organisering: PDSA-syklusen foreslås å gjennomgå 2-3 sykluser, hvor en syklus er 28 dager. Prosjektets varighet er dermed på 8- 12 uker. Informasjonsprosessen vektlegges som forberedelse til innføring. Skåringskjemaet foreslås og deles ut av sykepleier i skranken ved ankomst på legevakten. Konklusjon: Det er flere gode grunner til innføring av skåringskjemaet. Skjemaet objektiverer subjektive vurderinger og kan dermed føre til mindre usikkerhet blant mottakende lege, gjerne spesielt yngre leger med mindre klinisk erfaring og hvor språkbarrieren er et hinder