NATO's Afghan partners : between ally and adversary (2003–2014)

Published online 13 December 2018I den stadig voksende litteraturen om NATOs ISAF-operasjon i Afghanistan, er alliansens partnerskap med afghanske aktører et understudert tema. Denne artikkelen forsøker å belyse partnerskapet mer utførlig. Ved å anvende en diskursanalyse på NATOs fremstilling av afghanske myndigheter og sikkerhetsstyrker i perioden 2003–2014, viser artikkelen hvordan et partnerskap preget av mistillit tar form og endres over tid. Funnene viser at i perioden 2003–2009 representerte NATO sine egne og de afghanske partnernes verdier som felles. NATOs representasjon av sine egne og de afghanske partnernes verdier som felles, forstås som et verktøy for å forandre de afghanske samarbeidspartnere i retning av NATOs liberale verdigrunnlag. Et betydelig skifte i denne fremstillingen ser vi fra 2009 til 2014, da NATO i stadig økende grad begynner å anse partnerne som et sikkerhetsproblem istedenfor en partner. Analysen viser dermed hvordan representasjoner av en partner over tid har betydning for politikken som føres på bakken, og for hvordan denne legitimeres.In the growing literature about NATO’s ISAF-mission in Afghanistan, the Alliance’s partnership with the Afghan government and security forces remains understudied. This article seeks to account for this partnership more thoroughly. Applying a discourse analysis to NATO’s representations of the Afghan government and security forces in the period 2003–2014, the article shows how a partnership characterized by mistrust comes into being and changes over time. The findings show that in the period 2003–2009, NATO represented its own and the Afghan partners’ objectives and values as ‘shared’. This is understood as a means to change the Afghan partners towards the liberal standards of the alliance. A significant shift in the policy can be seen from 2009 to 2014, when NATO increasingly regards the partners as a security problem rather than as a partner. The analysis thus shows how representations of the partner have importance for the policies on the ground, and for how these policies are legitimized