«Se Ham som troner i all evighet» eller «Elskede Jesus»? En empirisk undersøkelse av hvilke teologiske og kulturelle ressurser som brukes i utviklingen av moderne, norsk lovsang

I denne avhandlingen har jeg arbeidet med problemstillingen Hvordan forhandler moderne, norske lovsangsledere teologiske og andre kulturelle ressurser i utviklingen av lovsanger? Med underspørsmålene: a) Hvilke gudsbilder, teologi og bibelreferanser er i bruk i skriveprosessen? b) Hvordan blir spenningen mellom ulike religiøse/spirituelle kulturer synlig når lovsang skapes? Jeg ønsket å finne mer ut av hvordan moderne, norske lovsangsledere arbeider og veier ulike ressurser, både teologisk og kulturelt, opp mot hverandre når de skriver lovsanger. For å kunne dykke dypere ned i de aktuelle ressursene som er i bruk, ble fire norske, kjente lovsangsledere intervjuet ut fra den empiriske metoden kvalitativt forskningsintervju. De ble spurt om sin kristne bakgrunn, gudsbilder, teologi som hadde vært viktig for dem og hva de tenker er lovsangens funksjon, utfordringer og formål. Det empiriske materialet presentert i denne avhandlingen blir drøftet opp mot Paul Heelas og Linda Woodheads teori om den spirituelle revolusjonen, nemlig at spiritualiteten i vårt postmoderne samfunn vender seg mot det individualistiske og vekk fra det institusjonelle. Den religiøse og spirituelle autoriteten flyttes fra en ytre, transcendent Gud til en indre kraft i den enkelte. I sitt forskningsprosjekt i Kendal, England fant Heelas og Woodhead frem til fire typologier innen det de kaller «livet som religion», altså den institusjonelle formen for spiritualitet, og en typologi for individuell spiritualitet eller det holistiske miljøet. I drøftingen ser jeg på hvorvidt informantene mine kan plasseres i typologiene til Heelas og Woodhead, og hvordan de eventuelt forhandler mellom ulike typologier. Konklusjonen er at informantene og det empiriske materialet som blir presentert i denne avhandlingen kan defineres innenfor en av typologiene til Heelas og Woodhead, men at de likevel er i en forhandlingsposisjon med det mer individuelle og holistiske spiritualiteten