Husk på hvem dere er! : En analyse av den donatistiske martyrberetningen Acta Saturnini som formidling av kollektivt minne og identitet

Den store kristendomsforfølgelsen under keiser Diokletian i årene 303-305 satte dype spor i den kristne kirka. Ikke minst i Nord-Afrika, hvor bitterheten som oppstod under forfølgelsen endte i et skisma som varte i mange generasjoner. Den donatistiske kirka, som den ene parten har blitt kalt, opplevde i tillegg å bli utsatt for press og voldsbruk fra den katolske kirka og den nå kristne keisermakta. Denne avhandlingen studerer Acta Saturnini, en martyrberetning som er satt til den store forfølgelsen, men som er skrevet i et donatistisk miljø over hundre år seinere. Ved hjelp av bl.a. minneteori, altså en bevissthet om hvordan den kollektive erindringen av fortiden spiller en rolle i å konstruere og vedlikeholde en felles identitet, utforsker jeg hvordan denne teksten kan sees på som et minnearbeid. Gjennom å minnes martyrene som absolutte forbilder i tro, hellighet, standhaftighet og lidelse tegner Acta Saturnini et kristendomsideal og et verdensbilde som den oppfordrer leserne å ta til seg som sitt eget. Som en del av denne minne- og identitetsprosessen definerer også Acta Saturnini tydelig hvem som faller utenfor denne identiteten. Den katolske kirka, som martyrberetningens samtid opplevde som en forfølgende institusjon, representeres og fordømmes i teksten gjennom deres forfedre. Disse hadde falt fra under forfølgelsen, før de ble fordømt av martyrene etter å ha forhindret medkristne i å hjelpe martyrene. På et vis går det også an å se på denne avhandlingen som et minnearbeid idet den forsøker å bidra til å danne et mer fargerikt bilde av en del av kirkehistorien som sjelden når fram i kirkas kollektive bevissthet i dag