Et rettferdig menneskes bønn : en sammenligning av metodismen på 1700- og 1800-tallet og bønnehusbevegelsens lære om helliggjørelse og bønnesvar

Problemstilling: «I hvor stor grad er det likhetstrekk mellom metodismen på 1700- og 1800-tallet og bønnehusbevegelsens lære om helliggjørelse og bønnesvar?» Avhandlingen er en sammenligning av metodismen på 1700- og 1800-tallet og bønnehusbevegelsen når det gjelder teologi om helliggjørelse og bønnesvar. Metoden består av studier av litteratur fra begge bevegelsene: I hovedsak Pete Greig, Mike Bickle og B. Humphrey fra bønnehusbevegelsen om både helliggjørelse og bønnesvar; fra metodismen John Fletcher og John Wesley om helliggjørelse og E. M. Bounds om bønnesvar. Avhandlingen inneholder også en teoridel med hvor jeg studerer Ole Hallesby og Einar Anker Nilsen om bønn, og Harald Hegstad, Tore Meistad og Keith Drury om helliggjørelse. I tillegg er det også brukt noe plass på å gå gjennom bibelavsnitt om bønn og bønnesvar. Konklusjonen er at det er en del forskjeller på de to bevegelsene når det gjelder hellighet og helliggjørelse, men når det gjelder lære om bønnesvar ser det ut til at det er ganske likt eller mindre forskjeller. Forskjellene når det gjelder helliggjørelse går mest på at metodistene mente at det gikk an å komme fram til en tilstand der man ikke gjorde bevisst synd, det som kalles kristelig fullkommenhet eller full helliggjørelse. Det ser ikke ut som om bønnehusbevegelsen går så langt, og de sier heller at fullkommenhet er et verdig mål, men uoppnåelig i praksis. Når det gjelder bønnesvar er begge bevegelsene enige om at det kan ha med hellighet å gjøre, men det finnes også andre grunner som ikke kan sies å ha med det å gjøre