Hvordan bruker og opplever gudstjenestedeltakere lysgloben i kirkerommet? En analyse av gudstjenestedeltakeres bruk av lysgloben i lys av rite- og artefaktteori

Å tenne lys kan for flere være en meningsfull handling når ord ikke strekker til. Stearinlys brukes for å skape en hyggelig stemning. I kirken tennes lys på alteret og i syv-armede lysestaker i alterrommet. I den senere tid har flere av de norske kirkene fått eget lystenningssted. Menigheten kan benytte seg av lystenningsstedet ved behov og etter eget ønske kan en tenne lys til for eksempel bønn og ettertanke. Rituelle handlinger har et meningsskapende innhold som bidrar til å skape fellesskap og trygghet. Media er som jeg har nevnt en viktig årsak til den økende og voksende interessen for rituelle handlinger. Jeg har valgt å se på lysgloben som en artefakt (en gjenstand skapt av mennesker) som åpner opp for muligheter og har en menigsfull oppgave i kirkerommet. Interessen min er å analysere gudstjenestedeltakeres bruk av lysgloben i kirkerommet. Ved hjelp av følgende problemstilling vil jeg forsøke å finne svar: Hvordan bruker og opplever gudstjenestedeltakerne lysgloben i kirkerommet? Dette vil jeg, som nevnt innledningsvis, gjøre i lys av rite- og artefaktteori. Problemstillingen er rettet mot en undersøkelse av bruk av lysgloben, knyttet opp mot artefakt og riteteori. Lystennerne opplever lysgloben som et sted der de kan komme med tanker og bønner. De opplever også lysgloben som et sted der de kan utføre en handling uten ord. De opplever lystenningen som en handling som berører og vekker følelser. Det er en handling som gjør godt, og som er med på å bearbeide vanskelige opplevelser og erfaringer i livet