Brukermedvirkning i sosial boligutvikling

Denne masteroppgaven utforsker et eksplorativt tema, og undersøker nærmere om hovedtema brukermedvirkning i sosiale boligutvikling for økonomisk vanskeligstilte, implementert i private boligprosjekter. Undertemaer som inngår i oppgaven er OPS-avtaler og samskapning. Oppgaven har som hensikt å undersøke i hvilken utstrekning økonomisk vanskeligstilte har anledning til å medvirke/medbestemme i fremtidige tildelingsboliger, og hvor i prosjektfasen bruker bør involveres. Det undersøkes om OPS kan være et fungerende virkemiddel for tettere samarbeid og samskapning. Videre undersøkes det hvorvidt OPS kan fungere som et virkemiddel for bruker, i overgangen fra leie til eie. På bakgrunn av overnevnte er følgende problemstilling: Hvor i prosjektfasen bør bruker av sosiale tildelingsboliger involveres, og i hvilken utstrekning har bruker anledning til å medvirke/medbestemme i sin fremtidige bolig? Innledningsvis i teorien redegjøres det for den sosiale boligpolitikken i korte trekk, dette for å danne overordnet bilde om boligpolitikken fra 1900-tallet til i dag. På bakgrunn av at medvirkning er forankret i nasjonale-, regionale- og kommunale planer og retningslinjer, blir det redegjort for det norske planhierarkiet, og medvirkning knyttet til lovverk og planer. Videre redegjøres det for kommunens rolle, og hvordan privatisering av offentlig planer utspiller seg i medvirkningen for private aktører. Siden oppgavens problemstilling knytter seg opp mot prosjektfaser i et boligprosjekt, redegjøres det for hver enkelt prosjektfase i teorien. Dette gjøres for å etablere en helthetlig forståelse av hvordan lovverk og kostnader inntrer i de ulike prosjektfasene. Avslutningsvis i teorien gis det en omfattende innføring i medvirkning, brukermedvirkning og samskapning. På bakgrunn av Sherry R. Arnstein arbeid, er det utviklet en modell som tar for ulike grader av medvirkning tilknyttet et boligprosjekt. Modellen er illustrerende, og utgjør en sentral rolle i diskusjonen. Overordnet består oppgaven av en teoridel og en empiridel, som anvendes for å besvare de ulike forskningsspørsmålene i drøftelsen. Empirien fremstiller aktørenes ulike syn og oppfatning av de aktuelle spørsmålene. Aktørene fremla klare svar på hvilke krav og vilkår som var nødvendig for om bruker skulle ha medvirkning i prosjektet, hvor i prosjektfasen, og i hvilken grad. I diskusjonen trekkes teorigrunnlaget og lovverket opp mot informantenes oppfatning og svar på forskningsspørsmålene. Dette har resultert i interessante observasjoner og funn