Kompetansedeling og utnyttelse mellom ledere i offentlig sektor

Bakgrunnen for valg av tema for denne masteroppgaven, er at kommunen som jeg er ansatt i står overfor en situasjon med utskiftning av flere ledere i nokså nær fremtid. Da er det viktig og interesant å finne ut om det skjer en kompetansedeling mellom dagens ledere og om deres kompetanse utnyttes. Gjennom et kvalitativt datamateriale har jeg forsøkt å belyse de ulike ledernes subjektive opplevelse og forståelse av kompetansedeling og utnyttelse, på hvilke arenaer skjer dette, og hva som eventuelt hemmer eller fremmer kompetansedeling og utnyttelse. Med kompetansedeling mener jeg erfaringsutveksling og kunnskapsdeling mellom ledere i kommunen. Med utnyttelse mener jeg hvordan ledere i kommunen tilegner seg og bruker det som fremkommer på de ulike arenaene. Kompetanse er et vidt begrep, men mitt utgangspunkt er at det handler om et potensial, det vil si om å være i stand til å mestre oppgaver, møte krav og oppnå definerte mål, ved å trekke på egne ressurser. Kompetansen til en person består imidlertid ikke bare av faktiske kunnskaper, men også av holdninger, personlig egnethet og konkrete ferdigheter (Lai, 2017). Det finnes også forhold i organisasjoner som kan hemme og fremme utnyttelse av dette potensialet, både på individ og på organisasjonsnivå. Jeg har lagt vekt på kompetansemobilisering, holdninger, mestringstro, autonomi og ledelse som jeg drøfter i oppgaven. Min analyse viser at det finnes flere faktorer som hemmer og fremmer kompetansedeling og utnyttelse i den kommunen jeg arbeider. En hemmende faktor er at det ikke finnes en kompetanse- strategi eller plan, slik at kommunens kompetansegap ikke er kjent. Lav kompetansemobilisering oppleves av enkelte ledere som mener at kunnskap og ferdigheter om deres fagområder ikke deles. Det kan være mangel på, eller undertrykkelse av det som Lai (2017) kaller selvrefererende holdninger. Der lederes syn på seg selv og sitt potensiale, tro på egen mestring og tillit til egen kompetanse kanskje blir undertrykt, eller at de tar det for gitt at det ikke er rom for deling av dere spesifikke kunnskap og ferdigheter til andre ledere i kommunen. Funn viser at det er en rekke faktorer som fremmer kompetansedeling og utnyttelse mellom ledere i kommunen, på ulike formelle- og uformelle arenaer. En av de viktigste funnene er alle ni informantene (lederne) har positive holdning til kollegiale, der de gir uttrykk for tillit til hverandre, de opplever å få respekt, og har tilhørighet i gruppa. Dette støttes av Lai (2017) som sier at holdninger kanskje den aller viktigste komponenten i kompetanse. Funn i analysen viser at de fleste lederne har taus kunnskap som deles og utnyttes da spesielt på de uformelle arenaene som finnes i kommunen