KPP modell for Sykehuset Innlandet HF - en analyse av modellen i forhold til teori, kvaliteten på valgte nøkler for kostnadsfordeling og grunnlaget for kostnadssammenligning mellom helseforetak.

Helsedirektoratet har pålagt alle norske sykehus å rapportere kostnad per pasient, KPP, fra 2017. Formålet med rapporteringen har vært å forbedre kvaliteten på beregning av kostnadsindekser til DRG-systemet i Norge. Den første rapporteringen ble gjort for somatiske sykehus og ordningen er senere utvidet til å gjelde også deler av psykiatrien. Den etablerte beregningen av KPP skal slik den er definert først og fremst gi en viss styringsverdi på overordnet nivå. Med overordnet nivå menes nasjonalt og regionalt (macro). Samtidig gir beregning av KPP muligheter til å vurdere økonomisk lønnsomhet i pasientbehandlingen på foretak og sykehusnivå (micro). Økonomiske beregninger på sykehus og divisjonsnivå kan gi muligheter til å vurdere om virksomheten utnytter sine ressurser mest mulig optimalt. Denne oppgaven fokuserer på å vurdere om den nasjonale metoden for KPP beregning, som i stor grad benyttes av norske sykehus, gir et korrekt bilde av KPP. Om beregningene følger teorien om tidsdrevet aktivitetsbasert kostnadskalkyle (TDABC), og om beregningen som gjennomføres på det enkelte sykehus er egnet til å sammenligne kostnadsnivået per diagnose gruppe på tvers av sykehus. Studien viser at beregningen av kostnad per pasient etter nasjonal modell er nærmere en aktivitetsbasert kostnadskalkyle (ABC) enn en tidsdrevet kalkyle (TDABC). Beregningen og fordelingen av kostnader følger til dels teorien om TDABC, men nasjonal modell avviker spesielt på ett punkt. TDABC forutsetter at tiden brukt på pasientbehandling beregnes separat fra tiden brukt til andre aktiviteter. Når kostnad per tidsenhet beregnes fordeles kun kostnader relatert til tid benyttet på pasientbehandling til pasienten. Resultatet av dette er at det også fordeles kostnader til andre aktiviteter enn pasientbehandling. Dette gir muligheter for å vurdere om sykehusets ressurser utnyttes til de formål de er ment å dekke. Den eksisterende kalkuleringsmodellen fordeler alle kostnader til pasienten enten de er relevante eller ikke. En slik fordeling kan gi for høye kostnader på pasientbehandling, som igjen kan gi feil grunnlag for beslutninger om ressursbruk og fordeling. Studien viser også at utvalgte sykehus i stor grad benytter nasjonal føring for beregning av KPP. Det er kun mindre tilpasninger som er gjort på foretaksnivå i forhold til føringene i nasjonal modell. Dette skulle dermed gi grunnlag for sammenligning av kostnadsnivå på tvers av sykehus. Det er imidlertid betydelige forskjeller i organiseringen spesielt av støttefunksjoner i ulike sykehusforetak. Ulik organisering vil påvirke fordelingen av kostnader fra stab og støttefunksjoner fordi det benyttes ulike fordelingsnøkler på ulike områder. Det er derfor usikkert om sammenligning for eksempel av KPP per DRG på tvers av sykehus gir grunnlag for å konkludere med varierende grad av kostnadseffektivitet