EØS-unntaket i fritaksmetoden og NOKUS-reglene - Gjeldende rett og fremtidig styrking av krav til substans

Etter skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav a kommer fritaksmetoden ikke til anvendelse på inntekt på eierandel i selskap hjemmehørende i lavskatteland. Dersom selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i en EØS-stat, kan et norsk morselskap likevel motta utbytte og realisasjonsgevinst innenfor fritaksmetoden. Paragraf 2-38 femte ledd gir fritak for kildeskatt, men kun dersom selskapet som mottar utbyttet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i EØS. Reglene i skatteloven §§ 10-60 til 10-68 om NOKUS vil heller ikke kunne benyttes på et selskap som er reelt etablert og som driver reell økonomisk aktivitet i en EØS-stat, til tross for at det er hjemmehørende i et lavskatteland. Tilpasningene er gjort for å bringe fritaksmetoden og NOKUS-reglene i tråd med EØS-retten og omtales i denne oppgaven som «EØS-unntaket». Innholdet i EØS-unntaket er ikke fullt ut klarlagt i norsk rett. I denne fremstillingen vil det derfor foretas en gjennomgang av mye rettspraksis fra EU-domstolen, som kan klarlegge hvordan de aktuelle bestemmelsene skal forstås. I tillegg kan mye tyde på at kravene til substans i utenlandske etableringer vil bli strengere i fremtiden. OECD sitt BEPS-prosjekt, EUs anti-misbruksdirektiv og EU-domstolens avgjørelser fra de siste to årene er viktige bidrag til denne utviklingen. En eventuell innstramming vil kunne utfordre EU-rettens fundamentale friheter. Det kan dermed bli nødvendig å avveie hensynet til å verne om skattefundamentene mot hensynet til de fundamentale frihetene