Diskrimineringsvernet i straffeloven § 186: En rettsdogmatisk og komparativ analyse av bestemmelsen, og en rettssosiologisk vurdering av om den virker etter formålet

Temaet for oppgaven er diskrimineringsvernet i straffeloven § 186. Kort sagt kan straff ilegges den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion og livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne. Nekting av adgang til offentlige forestillinger, oppvisninger og sammenkomster rammes på samme måte. Den såkalte Frisørsaken, jf. HR-2017-534-U, er det mest kjente eksempelet fra rettspraksis om straffeloven § 186. Hoveddelen av oppgaven er en rettsdogmatisk analyse av bestemmelsens innhold, hvor størst oppmerksomhet er viet til gjerningsbeskrivelsen. Her behandles ulike tolkningsspørsmål; blant annet til hvilke handlinger som er forbudt etter straffeloven § 186, hvilke personer som inngår i kretsen av gjerningspersoner og fornærmede og innholdet i de ulike diskrimineringsgrunnlagene. Det trekkes også linjer til det sivilrettslige diskrimineringsvernet og til bestemmelsene i svensk og dansk rett som svarer til straffeloven § 186. De tre nordiske straffebestemmelsene har til felles at de bygger på FNs rasediskrimineringskonvensjon. Oppgaven inntar også et rettssosiologisk perspektiv og forsøker å svare på om straffeloven § 186 oppfyller sitt tilsiktede formål. I denne delen drøftes håndheving av bestemmelsen og hvorvidt det er kunnskap om den i befolkningen. Avslutningsvis knyttes noen bemerkninger til de foreslåtte endringene av straffeloven § 186, som fremgår av Kjetil Mujezinović Larsens utredning av september 2016