Forsikring og klimarisiko

Denne studien tar for seg forholdet mellom forsikring og klimaendringer. Gjennom dybdeintervjuer, dokumentanalyser og observasjon forsøker denne studien se på hvordan forsikrings- og finansbransjens forstår klima som en risiko. Studiet forsøker også å identifisere dynamikker som skaper nye utfordringer og grunnlag for nye risikoer. Risiko og sårbarhet er to sentrale teoretiske begreper, mer bestemt hvordan oppfattelser av dette former samfunnene våre og våre forståelser av klimaendringer. Forsikring og risiko er to veldig nært relaterte begreper og i det norske samfunnet spiller forsikringsselskapene en viktig rolle i å beskytte befolkningen for klimarisiko. Ved å bruke Ulrich Beck (1997) sin teori om risikosamfunnet forsøker dette studiet å se på hvordan forsikringsbransjen tar del i det refleksive samfunnet og dermed også er en bidragsyter til produksjon av risiko. Studiet tar utgangspunkt i en forståelse av at klimaendringer utgjør en trussel mot økonomisk stabilitet. Skadeutbetalinger knyttet til værrelaterte skader har de siste årene økt, også i Norge, og det er forventet at disse tallene vil fortsette å stige. Dette studiet ønsker også derfor å se om forsikringsselskaper, som betaler for flere av disse skadene, har unike grunner til å sette klimaendringer på agendaen. Uavhengig av deres egne drivere for dette så har forsikringsbransjen blitt identifisert både internasjonalt og nasjonalt som en sentral bransje i arbeidet med å tilpasse samfunnet til, og begrense utfallet av, konsekvensene av klimaendringer. Dette studiet fokuserer på tre områder som utmerker seg som sentrale for bransjen: kunnskapsutvikling og –spredning, produktutvikling og investeringer. Innad i forsikrings- og finansbransjen er det mye som endrer seg rundt forståelser av deres rolle i samfunnet og hvordan de påvirker miljø og klima, men det er fortsatt en rekke diskusjoner som må tas. Selv om bransjen i dag ikke er i tvil om at klimaendringer er reelle og at utfallet av dette kan styres av menneskelig handling, er det fortsatt mye som tyder på at man er for komfortabel med klimarisiko