Mer enn grader av grønt? En idéanalyse av norske miljøorganisasjoner og miljøpartier.

Dette er en idéanalyse av norske miljøorganisasjoner og miljøpartier, med mål om å kartlegge og beskrive de interne skillelinjene i den grønne polen av norsk politikk. Analysen forsøker å finne og sammenlikne de bakenforliggende ideene som preger ulike organisasjoner og partiers miljøpolitikk, for å plassere disse i et samlet politisk landskap. Miljøorganisasjonene Naturvernforbundet (NNV), Framtiden i våre hender (FIVH) og Zero og partiene Sosialistisk Venstreparti (SV), Venstre og Miljøpartiet De Grønne (MDG) analyseres langs seks ulike idédimensjoner, ved hjelp av deres politiske plattformer. Analysen finner betydelige forskjeller mellom miljøorganisasjonene. Størst er forskjellene i synet på teknologi versus vekstkritikk, fornybar energi versus klassisk naturvern og rettferdighet versus effektivitet. NNV og FIVH står ideologisk nærmest hverandre, mens Zero befinner seg i et ytterpunkt. Også mellom NNV og FIVH er det likevel viktige forskjeller. Analysen finner at de samme skillelinjene går igjen blant miljøpartiene, uten å følge noe entydig mønster. Skillelinjene blant partiene er likevel klarest langs de samme dimensjonene som hos organisasjonene, med MDGs økosentrisme som et interessant avvik. Avhandlingens forventning om en spissere miljøideologi blant organisasjonene, og en sentrumsorientering blant partiene, blir delvis bekreftet. Analysen viser at langs de fleste idédimensjonene befinner de fleste partiene seg nærmere et ideologisk sentrum enn hva organisasjonene gjør. På noen punkter nyanseres imidlertid denne oppfatningen, og dermed også eksisterende teorier om interesseartikulering og interesseaggregering hos henholdsvis organisasjoner og partier. Særlig gjelder dette MDGs radikale, økosentriske posisjon. Avhandlingen tar for seg flere dimensjoner som ikke har vært tatt opp i tidligere litteratur om norske miljøorganisasjoner og partier, blant annet forholdet mellom rettferdighet og effektivitet, og by/land-skillet i miljøpartipolitisk sammenheng. På andre punkter får litteraturen enten støtte eller viktig nyansering gjennom funnene i denne analysen. Strømsnes og Selles (1996:267) påstand om at det antroposentriske synet dominerer blant miljøorganisasjonene, er blant funnene som får støtte i den følgende undersøkelsen, mer enn Bortne m.fl. (2001:89-91) sitt funn om sentrumsorientering. Båtstrands (2015) funn om at klimasaken fører til en venstreside som går inn for høyreorienterte klimatiltak blir også bekreftet i SVs tilfelle. Aardals (1993:414) funn om at miljøvernideologien som har vokst fram i stor grad er en vekst med vern-ideologi, blir også bekreftet for miljøpartienes del