Jeg elsker å lese! ...eller? En kvalitativ studie av lesemotivasjon på ungdomstrinnet

Lesing er en kompleks aktivitet som krever mye av leseren. I tillegg til å avkode bokstavene og ordene, og forstå innholdet, kreves det også fokus, innsats, utholdenhet og målbevissthet av leseren for å iverksette, opprettholde og gjennomføre lesingen. Her er motivasjon en svært viktig faktor, og formålet med dette prosjektet har vært å finne ut av hva som motiverer norske ungdommer til å lese. Prosjektets problemstilling ble formulert slik: Hva motiverer elever på ungdomstrinnet til lesing, og hvilke lesevaner har de? Denne problemstillingen ble forsøkt besvart gjennom en rekke forskningsspørsmål: Hvor motiverte for lesing er ungdom? Hva motiverer dem? Hva leser de? Hvor mye og på hvilken måte leser de? I hvilken grad ser de på seg selv som lesere? Hvilken forskjell ser man mellom kjønnene når det gjelder lesemotivasjon og -vaner? Hvilken forskjell gjør bosted og sosioøkonomisk bakgrunn på lesemotivasjonen og -vanene? Gjennom gruppeintervjuer av elever på ungdomstrinnet og analyser av nasjonale og internasjonale leseundersøkelser, elevundersøkelser og medievaneundersøkelser, har det blitt gjort forsøk på å danne et bilde av hvor motiverte ungdom er for fritidslesing, hva som motiverer dem til lesing og hvilke lesevaner de har. Funnene i intervjuene og analysene er blitt sammenlignet, vurdert og drøftet opp mot hverandre i lys av anerkjente motivasjons- og lesemotivasjonsteorier. Richard M. Ryan og Edward L. Decis teorier om indre og ytre motivasjon og selvbestemmelsesteori (Ryan & Deci, 2000), Phillip B.Gough og William Tunmers simple view of reading (Gough & Tunmer, 1986), John T. Guthrie og Allan Wigfields leseengasjement (Guthrie & Wigfield, 2000), Carole Ames og Jennifer Archers mestringsmål (Ames & Archer, 1988) og Albert Banduras mestringsforventninger (Bandura, 1997) er alle en del av det teoretiske bakteppet for denne undersøkelsen. Gjennom intervjuene og analysene av resultater fra PISA- og PIRLS-undersøkelser, Norsk mediebarometer, Elevundersøkelsen, Ungdata og danske lesevaner er konklusjonene at norske (og danske) elever leser relativt lite og er lite indre motiverte for lesing. Når de først leser skjønnlitteratur, foretrekker flertallet serielitteratur, krim, spenning og fantasy. Jenter leser mer enn gutter og er også mer motiverte for lesing, selv om guttenes lesing har økt betraktelig de siste årene. Bosted og sosioøkonomisk bakgrunn har tilsynelatende ingen direkte påvirkning på verken vanene eller motivasjonen, men har andre implikasjoner som kan være med å påvirke lesingen