Nasjonale prøver som kvalitativt styringsverktøy for alle elever - et systembidrag til kvalitet i opplæringen

Denne oppgaven handler om nasjonale prøver i lesing og hvordan skoleledere og lærere oppfatter at prøvene påvirker kvaliteten på opplæringen. Jeg har definert forutsetningen for denne kvaliteten til formålet til opplæringen, slik som blant annet er beskrevet i formålsparagrafen til Opplæringsloven (§ 1-1), i forskrifter og andre sentrale styringsdokumenter. Imidlertid har Nasjonale prøver også sine formål, som beskriver hva som er intensjonen til prøvene og hvordan de kan benyttes på elev- og systemnivå (Udir, 2018). Flere skoler, kommuner og fylker i Norge har fått kritikk på at de har et ensrettet perspektiv på nasjonale prøver (Bl.a. Nohre-Walden, 2015; Haugen og Hestbek, 2015; Marsdal, 2011). Kritikken går blant annet på at prøvene i større grad blir brukt til å evaluere skoler, enn til å være en del av en underveisvurdering for elevene for å sette inn nyttige tiltak. Denne oppgaven har hatt som mål å innhente både lærer- og lederstemmer i hvordan de oppfatter sitt arbeid med nasjonale prøver. Intervju med fire lærere og to rektorer er utgangspunktet for oppgaven. Det er derfor viktig å ha med seg at siden utvalget er lite og fra to store fylker i Norge, er oppgaven ment som et systembidrag til kvalitet i opplæringen. Med systembidrag menes et innspill til hva som kan bedre kvaliteten på opplæringen for alle elever. Svarene kunne vært annerledes hvis andre lærere og ledere hadde blitt spurt. Likevel er det viktig at man har en felles forståelse av intensjonen og praksis med nasjonale prøver i Norge. Som denne oppgaven viser har informantene ulikt syn og praksis på hvordan man oppfatter formålet til nasjonale prøver, hvordan man praktiserer muligheten for fritak og øving, og hva man benytter prøvene til i etterkant. Selv om dette kun er seks stemmer viser det at denne forskjelligheten kan få konsekvenser for enkelte elever og skoler. Og siden det oppleves ulikt for disse lærerne og lederne, kan det være rimelig å anta at det også kan oppleves ulikt på andre skoler, blant andre lærere og ledere, og dermed få konsekvenser for deres skoler og elever. Dette er begrunnet i hva denne oppgaven konkluderer med; at nasjonale prøver har mange muligheter for tolkninger og misoppfatninger, både i forståelsen og bruk, noe som fører til at prøvene i mindre grad benyttes etter det som er definert i det kvalitative formålet til prøvene. Hvis denne ulikheten i forståelsen er noe mange lærere og ledere deler over hele landet, kan det få konsekvenser for mange elever i forhold til hvordan de opplever kvalitet i opplæringen. Dette viser at det er behov for mer forskning på området