Et utsatt bosted

Denne oppgaven undersøker hvordan beboere i et utsatt område i Oslo forstår det politiske tiltaket områdeløft. De mest brukte strategiene i Europa for å håndtere urbansosiale problemer er basert på områdebaserte tiltak eller blandede nabolagsstrategier. Disse strategiene har også blitt mer gjeldende i Oslo, og bystyret vedtok høsten 2017 et eget politikkområde for utsatte områder i Oslo (Byrådssak, 176/17). I 2017 var flere innbyggere i Søndre Nordstrand aktive i media, med budskapet om å forlenge Oslo Sør-satsningen, og den ble i 2018 forlenget frem til 2026. Flere av de aktive beboerne var bosatt på Holmlia, og på bakgrunn av stedets historikk, sosiale utfordringer og omdømme har jeg gjennomført studien der. Områdesatsninger er tidsavgrensede og helhetlige ekstrainnsatser i geografisk avgrensede områder med sammensatte utfordringer. Begrunnelsen for å bruke områdepolitikk er å sikre at ingen områder faller utenfor i arbeidet som gjøres for at Oslo skal bli en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle (Oslo kommune, 2017). Foreliggende forskning fra Norge er i hovedsak begrenset til rapporter om hva som er gjort underveis og i etterkant av satsningene. I områdeløftmetoden inngår beboermedvirkning, jeg ønsker derfor å rette fokus på beboerne som blir påvirket av politikken, og hvilke forståelser de har av områdeløft. Analysen er basert på 12 intervjuer med foreldre bosatt på Holmlia, som er gjennomført før Holmlia Syd ble valgt ut til å gjennomgå et områdeløft. Dette har bidratt til å få innsikt i forventninger beboerne har av områdeløftet, før det er lagt innhold i løftet. Oppgavens forskningsspørsmål er: Hvordan beskrives Holmlia og det sosiale livet, er det en forståelse av at områdeløft kan endre stedet, og er det ulike forståelser blant beboerne? I analysen retter jeg først fokus på stedet, for å undersøke hvordan foreldrene oppfatter Holmlia i dag, og hvordan de lever sine liv der. På bakgrunn av stedsrepresentasjonene drøfter jeg foreldrenes forståelser av områdeløft, og hva de mener tiltaket kan gjøre for Holmlia. For å belyse datamaterialet er hovedteoriene Putnams forståelse av sosial kapital og Waqcants begrep om territoriell stigmatisering. Rammeverket er Bourdieus beskrivelse av det sosiale rom, og hvordan klassestrukturene kan overføres til det fysiske rom. Putnam definerer sosial kapital som en funksjon av samfunnet, hvor sosiale nettverk karakteriseres av tillit, gjensidighet og sosial deltakelse. ”Bonding” (sammenbindende) sosial kapital og ”bridging” (brobyggende) sosial kapital forstås som viktig i utsatte nabolag. Wacquants begrep territoriell stigmatisering, om hvordan skadelige representasjoner av rom produseres og utnyttes i maktfeltet på måter som endrer sosial identitet, strategi og struktur, sees i sammenheng med foreldrenes opplevelser av å bo på Holmlia. Det første analysekapittelet er en beskrivelse av bostedskvaliteter og hvordan den sosiale kapitalen kommer til syne i foreldrenes liv på Holmlia undersøkes. Den territorielle stigmatiseringen legger føringer på foreldrenes stedstilhørighet, og gjennom beskrivelser av møteplassene på Holmlia drøftes de sosiale utfordringene. I det andre analysekapittelet diskuteres foreldrenes ønsker og forståelser av et områdeløft på bakgrunn av stedspresentasjonen som kom frem i det foregående analysekapittelet. Studien viser at stedskvalitetene foreldrene beskriver er i større grad et ideal enn hva som utspiller seg i deres liv på Holmlia. På bakgrunn av at naboene i borettslaget har like ressurser og landbakgrunn viser studien at Holmlia er mikrosegregert, og at en bonding sosial kapital er sterkere enn en bridging sosial kapital. Det er gjennomgående at foreldrene må forsvare hvorfor de er bosatt på Holmlia, og studien finner at både dem selv og deres barn opplever å bli territorielt stigmatisert. Analysen viser at den territorielle stigmatiseringen knyttes til en urettferdig fremstilling i media og til sosiale utfordringer på Holmlia. Studien finner at områdeløft forstås som å kunne endre det dårlige omdømmet i seg selv, men også gjennom møteplasser bedre sosiale utfordringer. Foreldrenes beskrivelser av områdeløft synliggjør deres ulike ressurser og kunnskaper. Studien viser på den en siden at middelklasseforeldrene begrunner områdeløftet i tråd med myndighetene, og argumenterer med forskning. På den andre siden begrunner og argumenterer arbeiderklasseforeldrene for et områdeløft ut fra sine egne erfaringsrammer. Områdeløftet tillegges håp, samtidig viser studien at politikken forstås som at kommunen kan forsvare at de tar tak i levekårene, som et mål på ulikhet