Jaktstart trigger endringer i fluktatferd hos hjort (Cervus elaphus)

Antipredatoratferd skal sikre et dyr mot død, men de avveininger og handlinger det utfører for å unngå predasjon påvirker energiforbruk, matsøk og formeringsatferd. Mennesket er viktigste predator på hjort i mange økosystemer hvor store predatorer er fåtallige eller ikke tilstede. Våre jaktreguleringer medfører imidlertid at trusselen varierer med sesongene, der den reelle predasjonsrisikoen bare er tilstede i 4 måneder av året (jaktsesongen). Undersøkelsen viser hvordan jaktstart (før og etter) og gjentatte forstyrrelser (både innen dag og måned) påvirker hjortens fluktatferd når den forstyrres av et menneske og om dette har betydning for hjortens beitetilgang på en kort tidsskala (timer). Ved bruk av GPS/VHF teknologi ble 18 ulike individer oppsøkt og forstyrret på dagleie (kalt støkket) 97 ganger. I etterkant ble fluktavstand og fluktdistanse bestemt ved å analysere posisjonsdata fra GPS halsbåndene. Vegetasjonstetthet (sikt) og vegetasjonssammensetning (beitetilgang) av hjortens opprinnelige liggeplass (dagleie) og stoppested(er) etter flukt ble registrert for å teste om dette ble påvirket etter flukten/gjentatte flukter innen samme dag. Dataene ble analysert med lineære blandede modeller i R, med modellseleksjon basert på AIC. Hjortens fluktavstand var i snitt 34 m (SD ± 20 m) og økte med 24 % etter jaktstarten. Fluktdistansen var i snitt 1735 m (SD ± 1504 m), og økte betydelig for begge kjønn etter jaktstarten. Fluktdistansen økte også for begge kjønn etter 2. gangs støkking innen samme dag. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom bruk av skjul og jaktstart (periode) eller gjentatte støkkinger. Hjorten valgte imidlertid steder som gav bedre skjul enn tilfeldig valgte steder i de nære omgivelsene både før og etter støkking. Hjorten i Norge lever i tett interaksjon med mennesker gjennom hele året, men selv om mennesker er den viktigste predatoren utgjør mennesket gjennom jakta en trussel for hjorten i kun deler av året. Mine undersøkelser viser at hjorten påvirkes av denne risikoendringen ved at fluktavstand og fluktdistanse øker etter at jakta har startet, noe som sannsynligvis vil medføre høyere energiforbruk i jaktperioden. Men det er behov for å se etter virkning over i lengre tidsrom for å si noe om hvor stor effekten av atferdsendringen på grunn av jakt er