Terrestrisk naturovervåking i 2017: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater

Framstad, E. (red.) 2019. Terrestrisk naturovervåking i 2017: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. NINA Rapport 1608. Norsk institutt for naturforskning. Program for terrestrisk naturovervåking startet i 1990 og omfatter undersøkelser av vanlige planter og dyr i 6 områder i bjørkeskog og 11 i granskog. Her ses resultatene fra 2017 i sammenheng med resultatene fra tidligere år. Markvegetasjonen i Møsvatn har siden 1997 endret seg fra fattige lyng- og bærlyngdominerte typer til svakt rikere lågurttyper med større innslag av gras og starr. Dette skyldes dels påvirkning av langtransportert nitrogen. Flere bjørkemålerangrep har også tilført nitrogen fra ekskrementer og gitt mer lys til bakken. Sammen med lengre og mildere vekstsesong på høsten har dette ført til noe mer baserikhet i jorda og økt næringstilgangen til plantene. Markvegetasjonen i granskog i Gutulia nasjonalpark viste i 2017 betydelig tilbakegang i antall registrerte arter av karplanter, moser og lav, både fra begynnelsen av overvåkingen i 1989 og siden forrige registrering (2009). Siden 1989 var det tilbakegang i mengde for 14 karplantearter og 16 mosearter; bare én torvmoseart økte i mengde. Artssammensetningen har endret seg mot vegetasjon på næringsfattige voksesteder. I Møsvatn har mengden epifytter på bjørketrær økt over overvåkingsperioden og er nå over 100 %. Mengde busklav har økt også siden 2012, mens økning i bladlav har stagnert. Andel skadd lav er liten og lavere enn i 2012. Endringene tyder på mindre svovelnedfall og gunstig klimautvikling med lengre vekstsesong, økt temperatur og nedbør. I perioden 2014-2017 har Dividalen hatt utbrudd av bjørkemålere i 2014, mens det har vært en økning i forekomst i øvrige områder, med betydelige beiteskader på bjørkeblader i Åmotsdalen i 2017. Smågnagere viser nokså regelmessige bestandstopper i Møsvatn, Åmotsdalen og Børgefjell, men mer uregelmessige og lavere topper i øvrige TOV-områder. I 2017 var det forholdsvis høye bestander av smågnagere i Møsvatn og Åmotsdalen, lavere topper i Solhomfjell, Finse og Gutulia, og bunnår i Børgefjell og Dividalen. Få smågnagere ble fanget i Lund, men en del individer ble observert. I de fleste områdene dominerte klatremus og til dels markmus i fangstene, bortsett fra på Finse der lemen og fjellmarkmus dominerte. Ungeproduksjonen for kongeørn lå i 2017 noe under gjennomsnittet for overvåkingsperioden for Børgefjell, Møsvatn, Gutulia og Lund og noe over for Åmotsdalen og Solhomfjell. Produksjonen i 2017 var likevel noe høyere enn i 2016 for de fleste områdene i Sør-Norge, trolig pga. større smågnagerbestander og bedre tilgang på ryper og annet bytte. Ungeproduksjonen for jaktfalk var lavere i 2017 enn i 2016, omtrent som gjennomsnittet for overvåkingsperioden i Møsvatn og lavere i Børgefjell og Åmotsdalen. Rypetakseringene i 2017 viste få endringer fra 2016 for de fleste TOV-områdene. I Børgefjell og Lund ble få ryper observert. Også i Dividalen ble det estimert nokså lave tettheter, mens estimatene for Åmotsdalen var ganske høye. For Møsvatn ble det observert flere ryper og høyere ungeproduksjon enn i noen tidligere år. Antall observasjoner av stasjonære spurvefugler i 2017 lå over medianen for overvåkingsperioden for Dividalen, Åmotsdalen og Lund og under for øvrige områder. For de fem områdene i fjellet er antall observasjoner i siste tiårsperiode lavere enn i foregående tiårsperiode. Nedgang i spurvefuglbestander er også dokumentert for andre fjellområder i Fennoskandia. Ungeproduksjonen hos svarthvit fluesnapper i 2017 var generelt god i alle fire områdene med slike studier. Det er god sammenheng mellom klekketidspunkt og maitemperatur, men disse viser ikke noen klar endring gjennom overvåkingsperioden. Den arealrepresentative overvåkingen av hekkefugler viste flest observasjoner av løvsanger (17,5 %), heipiplerke (7,4 %) og bokfink (6,6 %). Siste drøyt ti år viser takseringene klar nedgang for 26 av 76 fuglearter med tilstrekkelige data og bestandsvekst for ti arter. Arter med bestandsnedgang er særlig knyttet til henholdsvis jordbrukslandskapet og fjellet/fjellnære områder, men også noen arter i skog har gått tilbake