Boligens betydning for annen velferd : en gjennomgang av nasjonal og internasjonal forskning

Selv om de fleste bor trygt og godt i Norge i dag, gjelder ikke dette alle. Tall fra 2015 viser at rundt 177 000 personer kan regnes som vanskeligstilte på det norske boligmarkedet dersom man legger Statistisk sentralbyrås definisjon til grunn. Gode og trygge boforhold er potensielt viktig for å kunne realisere effekter på andre velferdsområder, som utdanning, helse og arbeidsmarkedstilknytning. Mens sammenhengene mellom utdanning, helse og arbeidsmarked er relativt godt dokumentert, er det mindre kunnskap om boligens rolle i velferdspolitikken, særlig når det gjelder norske forhold. I denne rapporten oppsummerer og evaluerer vi eksisterende litteratur om hvordan boforhold påvirker en persons utfall når det gjelder utdanning, arbeidsmarkedstilknytning og helse. Vi er særlig interessert i hva litteraturen sier om denne sammenhengen for vanskeligstilte grupper, slik som lavinntektsfamilier, barn, nyankomme flyktninger og personer med fysiske eller psykiske helseproblemer. Vi retter søkelyset mot tre sentrale temaer i litteraturen som berører effektene av boforhold på velferdsutfall: disposisjonsform, boligens fysiske kvalitet og nabolag. Til tross for at litteraturen iblant kommer med ulike konklusjoner, peker noen funn seg ut. Litteraturen som tar for seg boligeierskap, avdekker stort sett en positiv sammenheng mellom det å eie bolig og velferdsutfall. Det ser imidlertid ut til at denne effekten ofte ikke skyldes selve eierskapet, men at den heller går gjennom andre mekanismer, som bostabilitet eller nabolagseffekter. Boligens fysiske kvalitet ser ut til å påvirke særlig helsen, og barns utdanningsutfall. Det mest overbevisende resultatet i den forbindelse er at renoveringer som forbedrer boligens fysiske kvalitet, fører til bedre helse blant personer med allerede eksisterende helseproblemer, særlig luftveisproblemer. Videre viser mange studier at det å bo trangt har en negativ effekt på utdanning, særlig for eldre barn. Nabolag ser også ut til å påvirke velferdsutfall. Å bo i nabolag med høyere gjennomsnittlig inntekt og utdanningsnivå og lavere kriminalitet ser ut til å ha en positiv innvirkning på utdannings-, arbeidsmarkeds- og helseutfall