«Den kircke har noget at sige» : Trondenes – stedsidentitet, et kirke - skoleprosjekt

«Den kircke har noget at sige» er Petter Dass sine ord. Hvilken kirke han her taler om vites ikke, men sitat er ofte brukt i forbindelse med Trondenes kirke. Sitat gir også en gjenklang av hva jeg ønsker å drøfte i denne studien. Formålet med avhandlingen er kirke – skolesamarbeid sett fra et kirkelig synspunkt. For å belyse temaet er følgende problemstillinger valgt: Hvorfor skal kirken bruke ressurser på et samarbeid med skolen og med hvilket mandat er kirken en samarbeidspartner for skolen? Hvordan kan kirkebygget og kirkens historie på Trondenes brukes i en bevisst situert læring? Denne studien har gjennomgående didaktisk fokus og refleksjon. Teoridelen omhandler i tillegg læringsteori og stedsteori. I tillegg vil siste del inneholde historisk bakgrunn for undervisnings-prosjektet. For å få et tydeligere og mer helthetlig bilde av problemstillingen ble det bruk hermeneutisk metode. Kvalitativ metode er velegnet når det er behov for nærmere avklaring eller nyansering. I denne studien ble dokumentanalyse av styringsdokumentene viktig for å avklare mulighetene og grensene for et samarbeid. I andre del av avhandlingen drøftes et undervisningsprosjekt som er tilrettelagt for skolen. Denne delen inneholder elementer av aksjonsforskning. Intensjonen med undervisningsprosjektet er å imøtekomme skolens styringsdokumenter og de konkrete kunnskapsmålene i faget KRLE. Det ses i lys av tidligere presentert teori. Jeg belyser også enkelt elementer som kan være en utfordring i forhold til institusjonenes praksiser og grense-oppganger. Styringsdokumentene gir ingen formelle krav som hindrer et samarbeid mellom kirke og skole. De gir klare grenser for samarbeidets innhold, men de gir også muligheter. Både skolen og kirken er kulturbærere og formidlere, og har et pålagt mandat om å videreføre dette. Det burde gi et grunnlaget for et godt samarbeid. For Dnk kan dette også være en styrkende faktor i det å oppleves som en folkekirke. Trosopplæringsplanen slik den framstår i dag kan oppleves som noe begrenset i forhold til det arbeid Dnk har overfor barn og unge. Her burde det sees på nødvendigheten av å lage en utvidet opplæringsplan