A one-year study of the behaviour of the Slettås wolves towards human settlement: Report on wolf and human settlement part 6.

Etter at Slettåsulvene i 2009 etablerte revir i et område som har vært tomt for ynglende ulv i trolig over hundre år, har det vært en vedvarende konflikt om ulvers atferd i forhold til bosetting. Slettåsulvene ble av lokalt bosatte oppfattet som nærgående, og det var grunnen til at forvaltningen merket lederparet og fire valper med GPS-halsbånd i januar-februar 2017. Det Skandinaviske Ulveforskningsprosjektet SKANDULV fikk i oppdrag å analysere de regelmessige GPS-posisjonene tatt hver time eller hver fjerde time, studere ulvenes atferd ved å oppsøke posisjoner i felt og kartlegge fordelingen av elg og rådyr om vinteren og sommeren ved hjelp av systematiske møkktellinger. Vi har søkt etter kadaverrester og ulvespor på 45 % av alle 4-timersposisjoner til de voksne ulvene tatt i perioden 13.1.2017–10.1.2018. I området som Slettåsulvene brukte som revir gjennom 2017 (880 km2) er menneskelig bosetting konsentrert langs ved Osensjøen, i fire tettsteder og noen spredte enkelthus i de lavereliggende, tørre områdene, mens hytter finnes hovedsakelig enten lavt eller høyt i terrenget. Om vinteren var elgen konsentrert i atskilte områder, ofte nære hus, mens elgfordelingen var jevnere gjennom sommeren. Vi fant lite rådyrmøkk, nær hus om vinteren og langt fra hus om sommeren. Lederparet i Slettåsflokken oppholdt seg gjennomsnittlig nærmere hus enn forventet fra tilgjengelig habitat om vinteren, spesielt nattestid og i områder med høy elgtetthet, trolig for å jakte. Under yngling valgte ulvene stort sett hi- og valpeplasser langt fra bebyggelse, trolig for å unngå menneskelig forstyrrelse, men de fortsatte å jakte elg nærmere hus enn forventet, trolig fordi elgkyrne valgte kalvingshabitat i slike områder. Om høsten (oktober-november) valgte ulvene å jakte og oppholde seg langt fra bebodde hus, trolig for å unngå menneskelig forstyrrelse under elgjakt eller som en konsekvens av elgens habitatvalg. Når fjorårsvalpene gikk atskilt fra de voksne før utvandring fra oppvekstreviret, holdt de seg gjennomsnittlig lenger unna hus enn foreldreparet på samme tidspunkt, trolig fordi de ikke fulgte med på de voksnes jaktturer eller fordi de var mer varsomme overfor menneskelig forstyrrelse. Vi konkluderer med at sporobservasjoner av Slettåsulvene nær bebodde hus trolig skyldtes ulvenes jaktatferd i områder med god tilgang til elg og rådyr, og at ulvene passerte hus mens de jaktet eller var på vei mellom dagleie og kadaver heller enn at de oppholdt seg ved hus over lenger tid.English: The territory establishment of the Slettås wolves in an area that for truly more than a hundred years had been free of reproducing wolves initiated a still ongoing conflict regarding the wolves’ behavior towards human settlement. Local inhabitants perceived the Slettås wolves as bold, and therefore the management marked the breeder pair and four pups with GPS-collars in January-February 2017. The Scandinavian Wolf Research Project SKANDULV was asked to analyse the regular GPS-positions taken at hourly and four-hourly intervals, to study wolf behavior by visiting positions in the field, and to map the winter and summer distributions of moose (Alces alces) and roe deer (Capreolus capreolus) by systematic fecal pellet counts. We searched 45% of all four-hourly positions in the period 13 Jan 2017 – 10 Jan 2018 for prey remains and tracks of wolves. In the area that the Slettås wolves used as territory in 2017 (880 km2), residential houses are concentrated at low elevations in dry areas along lake Osensjøen and four villages in addition to a few spread houses, while recreational cabins are mainly at low or high elevations. Moose were distributed in four separate concentration areas, often close to houses, during winter, and more regularly throughout the territory during summer. We found only a few roe deer piles, close to houses in winter and far apart in summer. In the winter, the Slettås breeder pair used areas closer to houses than expected from availability, especially during night hours and in areas of high moose densities, truly while hunting prey. During breeding, the wolves used dens and rendezvous sites mostly far from houses, truly to avoid human disturbance, but continued to hunt moose closer to houses than expected, truly because moose cows selected those habitats as calving sites. During fall (Oct-Nov), the wolves chose to hunt and bed in areas far from houses, truly to avoid human disturbance during moose hunting season or as a consequence of moose habitat selection. In the periods when the pups were separated from the parents before dispersal, they were on average further apart from houses than their parents at the same time, truly because they did not follow the parents’hunting trips or because they were more afraid of human disturbance. Vi conclude that track observations of the Slettås wolves close to houses truly arose from the hunting behavior of the wolves in areas with high access to moose and roe deer, and that the wolves mostly passed the houses while hunting or on their way between day bed and carcass, rather than stayed close to the houses over longer time.Miljødirektorate