Analyse av ulykkesstatistikk for ni norske byer

Tema for denne masteroppgaven er trafikksikkerhet, med spesielt fokus på drepte og hardt skadde, på bakgrunn av den vedtatte nullvisjonen. Nullvisjonen ligger i bunn for alt trafikksikkerhetsarbeid på nasjonalt og lokalt plan. Antall personer som blir drept i trafikken i Norge i dag er på et svært lavt nivå, sett i forhold til antall innbyggere og antall kjøretøy på vegen/antall kjørte kilometer per enhet. Tallet er likevel for høyt da et menneskeliv er uerstattelig, i tillegg til at tap av liv fører med seg store samfunnsmessige kostnader. De problemstillingene som oppgaven særlig ønsker å belyse er hvilken type ulykker som inntreffer i sentrale områder kontra desentrale områder. Videre tar oppgaven sikte på å belyse de fellestrekk som karakteriserer ulykkessituasjonen i byene. Avslutningsvis tar oppgaven sikte på å besvare hvorvidt trafikksikkerhetsarbeidet i sentrale områder bør ha et annet fokus sammenlignet med de desentrale områder. For å kunne besvare oppgavens problemstillinger, har vi analysert de politiregistrerte personskadeulykkene for perioden 2007-2016, slik de fremkommer i STRAKS-registeret til Statens vegvesen. Geografisk er ulykkesdataene i denne studien begrenset til de ni store byområdene, som er omtalt i Nasjonal Transportplan (NTP) 2018-2029. De utvalgte byene er gruppert etter innbyggertall. Hovedkonklusjonen i denne oppgaven er at det er noe forskjell mellom de sentrale og desentrale områdene. Det som karakteriserer ulykker i de sentrale områdene er at andelen fotgjengere og syklister er høyt representert. Dette tyder på at når det jobbes med trafikksikkerhet i sentrale områder, er det viktig å ha ekstra fokus på disse trafikantgruppene. Skal man oppnå nullvekstmålet er det viktig å tilrettelegge ytterligere for fotgjengere og syklister. Det er viktig å kartlegge hva gruppen som i dag benytter seg av bil ønsker/føler at de mangler, for at de skal bytte ut bilen med gåing, sykling og/eller kollektiv