Mot en mindre litteraturlærer: En fremskrivning av problemet om litteraturlærerens bliven

Sammendrag Gjennom litteraturlærerutdanningen blir den fremtidige litteraturlærer større; ikke bare ved å få flere studiepoeng eller en høyere grad, men også ved å få høyere litterær kompetanse, lære flere fagbegreper og til stadighet utvikle sin faglige profesjonalitet. Hva om det like avgjørende er å bli mindre; like avgjørende for en utvikling hvor man blir en annen enn den man var i utgangspunktet? I en tid med utdanningspolitisk og faglig påtrykk om profesjonalisering og standardisering, søker Ola Harstad med avhandlingen Mot en mindre litteraturlærer. En fremskrivning av problemet om litteraturlærerens bliven å utvide mulighetsrommet for å tenke om litteraturlærerutdanning. Dette gjøres gjennom en utforskning av sentrale begreper hos den franske filosofien Gilles Deleuze (1925-1995), egnet til å diskutere grunnleggende antakelser om litteraturlærerutdanning. Utforskningen springer ut av Harstads erfaring som litteraturlærerutdanner, og da spesielt arbeidet med en lesesirkel for engasjerte studenter. Sirkelen har fungert som et sted for å arbeide med litteratur på andre måter enn i lærerutdanningen for øvrig, og blir brukt som omdreiningspunkt for Harstads tenkning. Resultatet er et bidrag til litteraturdidaktikken og den pedagogiske filosofien der disse møtes i lærerutdanningen; et tverrfaglig bidrag som best kan omtales som litteraturpedagogisk filosofi. Med utgangspunkt i Deleuzes vitalistiske filosofi, antar Harstad at fremtidige litteraturlærere blir til i møte med litteratur; en subjektivering muliggjort av litteraturens evne til å bevare affekter som kan slippes fri i lesing og litteraturarbeid. Slik løftes litteraturen og dens virkning frem som det primære for litteraturlærerutdanningen, fremfor elementer som faglig metaspråk, predeterminerte kunnskapsmål eller undervisningsmetodikk. I tillegg til en fremskrivning av ovennevnte møte mellom litteratur og leser, bidrar deleuzianske begreper om begivenheten og sammensetningen til å artikulere måter å tenke om litteraturundervisningssituasjonen hvor slike møter realiseres, og den institusjonelle strukturen som fremtidige litteraturlærere er innvevde i. Avhandlingen bidrar til litteraturlærerutdanningen ved å se vante problemområder – som legitimeringsdebatt eller mulighetene for overskridelse av den estetiske og den erfaringsbaserte tilnærmingen til litteraturundervisning – på mer uvante måter. Slik inviterer den litteraturlærerutdannere til å tenke med – og imot – der det måtte passe.Summary During the literature teacher education, the future literature teacher becomes major; not only by gaining more credits or higher degrees, but also by gaining literary competence, learning more concepts and continuously developing professionalism. What if it is equally crucial to become minor; equally crucial for a development where you become different than you were? In a time of educational policy and professional excitation of professionalisation and standardisation, Ola Harstad seeks with the dissertation, Towards a minor literature teacher. Creating the problem of the literature teacher`s becoming, to expand the scope for thinking about literature teacher education. This expansion is done through an exploration of key concepts of the French philosopher Gilles Deleuze (1925-1995), suitable for discussing basic assumptions about literature teacher education. The exploration is based on Harstad`s experience as a literature teacher, especially his work with a reading circle for committed students. The circle has served as a place to work with literature in ways different from the teacher education in general and is used as a turning point for Harstad`s thinking. The result is a contribution to the literature didactics and the pedagogical philosophy where they meet in teacher education; an interdisciplinary contribution that can best be referred to as literature-pedagogical philosophy. Based on Deleuze`s vitalist philosophy, Harstad assumes that literature teachers become with literature; a subjectivation made possible by the literature`s ability to preserve affects that can be released in reading and literary work. Thus, the literature and its effect appear as the primary for literature teacher education, rather than elements such as professional meta-language, pre-determined knowledge goals or teaching methodology. In addition to a projection of the meeting mentioned above between literature and reading, Deleuzian concepts of the event and the assemblage/dispositif contribute to articulate ways to think about the literature teaching situation that realises such meetings, and the institutional structure with which future literature teachers are intertwined. The dissertation contributes to the literature teacher education by seeing common problem areas - such as legitimacy debate or the possibility of exceeding the aesthetic and experience-based approach to literature teaching - in more unfamiliar ways. Thus, it invites the literature teacher educators to think with - and against - where it should fit