Fra effektiv til affektiv læring? Skjønnlitteratur og interkulturell kompetanse i fremmedspråksundervisningen

This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution 4.0 International License allowing third parties to copy and redistribute the material in any medium or format and to remix, transform, and build upon the material for any purpose, even commercially, provided the original work is properly cited and states its licenseDen tiltakende globaliseringen vi har vært vitne til i de seneste tiårene, har økt behovet for interkulturell kompetanse i den norske skolen. Mens kulturdidaktikken tradisjonelt har satt andre kulturer som objekt for ens egen kunnskap, understrekes i dag verdien av gjensidig påvirkning og åpenhet gjennom prefikset inter. I denne artikkelen argumenterer jeg imidlertid for at toneangivende forskere innenfor fremmedspråksdidaktikken i Norge ikke har tatt konsekvensen av den begrepslige forskyvningen, og at man i praksis behandler andre kulturer som om de var transparente eller tilgjengelige for vår egen kunnskap. Mot denne bakgrunnen retter jeg oppmerksomheten mot skjønnlitteraturens didaktiske potensial, ut fra følgende problemstilling: Hvordan kan anvendelse av skjønnlitteratur i fremmedspråksundervisningen bidra til å styrke vår interkulturelle kompetanse i globaliseringens tidsalder? Med støtte i poststrukturalistisk og postkolonial teori – særlig den franske filosofen Gilles Deleuze og den indiske litteraturteoretikeren Gayatri Spivak – argumenterer jeg for at en vektlegging av den skjønnlitterære affekten kan bidra til å skape større åpenhet overfor andre kulturer i fremmedspråksundervisningen, ved at det skapes brudd i leserens etablerte fordommer og forestillinger omkring «den andre».publishedVersio