Å skrive med ledsager: Hvordan kan sjangerpedagogikken styrke skriveopplæring i engelsk blant elever på yrkesfaglige utdanningsprogram på videregående skole?

Sammendrag Denne masteravhandlingen handler om hvordan sjangerpedagogikken som metode kan styrke skriveopplæring i engelsk på yrkesfaglige utdanningsprogram. Problemstillingen lyder: Hvordan kan sjangerpedagogikken styrke skriveopplæring i engelsk blant elever på yrkesfaglige utdanningsprogram på videregående skole? I avhandlingens første kapittel gjør jeg rede for hvorfor jeg finner temaet interessant, og jeg presenterer problemstillingen. I kapittel 2 presenterer jeg skrivesyklusen (Teaching Learning Cycle), et helt sentralt element i sjangerpedagogikken, som senere er utgangspunktet for min utprøving av metoden i en yrkesfaglig klasse på videregående skole. I samme kapittel redegjør jeg for sjangerpedagogikkens teoretiske forankring i den sosialkonstruktivistiske tradisjonen hvor Vygotskys teori om den lærendes proksimale utviklingssone er grunnleggende. Den systemisk-funksjonelle grammatikken, som M.A.K. Halliday utviklet, er også en sentral del av metodens teoretiske fundament, og blir derfor også presentert. Disse tre, sjangerpedagogikken, konkretisert i skrivesyklusen, det sosialkonstruktivistiske synet på læring og den systemisk-funksjonelle grammatikken er uløselig knyttet sammen (Johansson & Sandell Ring, 2015, s. 30). Stillasering som pedagogisk prinsipp står også sentralt i sjangerpedagogikken, og dette elementet påpekes underveis i oppgaven som ett av metodens bærende element. For å finne svar på problemstillingen valgte jeg å prøve ut skrivesyklusen i en klasse på et yrkesfaglig utdanningsprogram på en videregående skole. I praksis ledet jeg klassen gjennom skrivesyklusens fire definerte stadier (se side 15) over en periode på fire uker. Tema var «Kultur og sosiale forhold i Storbritannia» og innfallsvinkelen var fotballkulturen i England, nærmere bestemt Hooliganism1. Som medium valgte jeg å bruke filmen Green Street Hooligans, og skrivesjangeren vi studerte var argumenterende tekst i form av film review. Klassen var ukjent for meg, og jeg overtok helt det faglige arbeidet i den perioden utprøvingen fant sted. De ulike metodiske avveininger som forskningsprosjektet medførte, er gjennomgått i kapittel 3. Jeg valgte intervju som metode til innhenting av informasjon fra deltakerne i utprøvingen (elevene). I kapittel 4 er det gjort rede for hvordan utprøvingen ble organisert og gjennomført. Der viser jeg også hvordan visse tema trådte frem gjennom analytisk lesing av intervjuene (Befring, 2015). I kapittel fem viser jeg hvordan jeg analyserte intervjuene etter den stegvis deduktiv/ induktive metoden (Tjora, 2017) og hvilke funn som presenterte seg på grunnlag av materialet. Kapitlet viser også hvordan jeg kom fram til en typologi og en metafor basert på disse funnene og hvordan jeg mener at forskningsprosjektet forholder seg til validitet, reliabilitet og isomorfi. Kapittel seks inneholder diskusjon basert på forskningsprosjektets ulike stadier, og i kapittel sju runder jeg av med å konkludere samt å peke på perspektiver ut over oppgavens innhold. Det er flere enn meg som har vist interesse for hvordan sjangerpedagogikken kan bidra til bedre skriveferdigheter hos elever i norsk skole, og jeg er blitt inspirert av deres arbeid. For eksempel undersøkte Hege Reinholt metoden i sin masteroppgave, men da anvendt i grunnskolen, nærmere bestemt i norskopplæring for voksne innvandrere (Reinholt, 2016). Reinholt fant at metoden var virksom, gjennom studium av praksis, elevtekster og gjennom elev- og lærer-intervjuer og hun dokumenterte at metoden hjalp voksne, minoritetselever til å skrive hele tekster på norsk, i ulike sjangere. I (Horverak, 2015), som er en doktoravhandling, kommer det fram at sjangerpedagogikken har fått fotfeste i engelsklæreres praksis. Horveraks studie viser at mange lærere finner sjangerpedagogikken virksom i skriveopplæring i engelskfaget og at den passer godt sammen med gjeldende kompetansemål i faget. De nevnte to avhandlingene har vært nyttig og inspirerende lesning. Det er mitt håp at andre kan finne mitt forskningsarbeid på sjangerpedagogikken interessant og at det kan bidra sammen med annen forskning til å gjøre metoden kjent og anvendt i videregående skole innenfor engelskundervisning spesielt, men også i andre fag. ABSTRACT The theme of this master thesis is genre pedagogy as a methodical tool in upper secondary school in Norway. The research question is: How can genre pedagogy help develop writing skills in English among students in vocational programmes in upper secondary school? In the first chapter, I explain why I find the theme interesting, and I introduce the research question. In chapter two, the Teaching Learning Cycle is introduced (page 15), which later works as a framework in my test period trying out this method in a class of vocational students in an upper secondary school. In the same chapter I also present the theoretical foundation for this method, the social-constructivist tradition wherein Vygotsky’s theory about the learner’s proximal developing zone is essential. The systemic-functional grammar, developed by M.A.K. Halliday, also works as an important part of the theoretical foundation of this method, and is therefore included in the chapter. These three elements: the genre pedagogy, materialized in the Teaching Learning Cycle, the social-constructivist approach to learning and the systemic-functional grammar make up an inseparable unity (Johansson & Sandell Ring, 2015, s. 30). Scaffolding is also essential in genre pedagogy, and this element is accentuated through this thesis as one of the method’s core characteristics. To try to find an answer to the research question, I chose to try out the Teaching Learning Cycle in a class of vocational students in an upper secondary school. Basically, I guided the class through the four stages that make up the Teaching Learning Cycle (see page 15) over a period of four weeks. The theme was “culture and social conditions in the United Kingdom”, the topic was England’s football culture and the angle Hooliganism. As a starting point, I chose to show the film Green Street Hooligans, and the actual writing genre the students were to write, was an argumentative text, shaped as a film review. The methodical considerations related to the trial are presented in chapter three. As a method of gathering research data, I chose to interview three participants of the trial (three students). In chapter four, I account for the program and the practicalities connected to the trial, and in the same chapter I also present how certain topics revealed themselves through analytic reading of the interviews (Befring, 2015). In chapter five I show how I carried out an analysis in accordance with the deductive /inductive method presented in (Tjora, 2017) and what findings presented themselves from this material. Furthermore, chapter five shows how I was able to work out a typology as well as a metaphor based on the findings. I also argue how my project relates to validity, reliability and isomorphism. Chapter six presents a discussion based on the different stages of the research project, and in chapter seven I round things off by concluding and pointing to relevant perspectives in the periphery of the topics of this specific thesis. During my studies of genre pedagogy, I have been inspired by how other Norwegian researchers have studied the same topic. As an example, Hege Reinholt focused on the method in her master’s thesis (Reinholt, 2016). Her research was carried out in relation to adult education among immigrants, in the subject Norwegian. Through observation of teaching, through studying student’s texts and interviewing teachers and students, Reinholt investigated the effects of this method. Her master’s thesis presents documentation of how the method helped the adult students in improving their writing skills in the subject Norwegian. Another significant study of the genre pedagogy in a Norwegian context is (Horverak, 2015). In her PHD, May Olaug Horverak shows that genre pedagogy has gained ground among English teachers in Norway. (Horverak, 2015) shows that many English teachers find genre pedagogy effective in teaching Norwegian students to write English texts. Furthermore, they find it compatible to the current competence aims in the English subject. The two sources mentioned above have been inspirational and useful reading in my work with the topic. I sincerely hope that teachers and researchers will take interest in my work related to genre pedagogy. Equally, I hope that my work on the topic will contribute to making the method recognised and implemented in upper secondary school related to the subject English in particular, but to other subjects as well