Kvinnelige rådmenn – erfaringer og oppfatninger om utøvelsen av ledelse

Masteroppgave offentlig politikk og ledelse ME502 - Universitetet i Agder 2018Dagens kommuner skal opprettholde og levere tjenester til lokalbefolkningen. I tillegg følger statlige og lovfestede krav som bekrefter kommunens rolle som tjenesteprodusent (Jf. Generalitetsprinsippet). NAV-og Samhandlingsreformen har i tillegg bidratt til at kommunene nå er den største produsenten av velferdstjenester til befolkningen (Schaug 2010).Rådmannen er etter kommuneloven den øverste lederen av lokaladministrasjonen og har dermed det overordnede administrative ansvaret for tjenestene kommunen leverer. Et klart flertall av dagens rådmenn er menn. Likevel har det de siste20 årene vært en gradvis økning i antallet kvinnelige rådmenn (Rådmannsundersøkelsen 2013).Flere norske og internasjonale studier er knyttet til en økende representasjon av kvinner i statlige forvaltningsorgan. Få studier synes å undersøke det økende antallet kvinnelige toppledere i kommunal sektor. Denne studien retter søkelyset mot kvinnelige rådmenn.Temaet og problemstillingen for studien fokuserer på hvordan de kvinnelige rådmennene selv oppfatter betydningen av kjønn for lederrollen og hvordan de utøver og tilpasser sin lederrolle. Studien tar sikte på å besvare følgende problemstilling: «Hvordan oppfatter og erfarer kvinnelige rådmenn at de utøver og tilpasser seg i lederrollen som rådmann og hva slags betydning tillegger de kjønn?»Studien er basert på et kvalitativt forskningsopplegg. Empirien er fremskaffet gjennom semistrukturerte intervju med syv kvinnelige rådmenn. Uttalelser fra intervjuene er brukt for å besvare problemstillingen.Det teoretiske grunnlaget for oppgaven baserer seg på fire teoretiske tilnærminger som dekker de ulike aspektene ved problemstillingen. Det er teoriene om det ansvarlige og representative byråkrati, Strands PAIE-skjema og teori om stereotypier. Funn fra studien indikerer at kjønn ikke har en konkret betydning på utøvelsen av ledelse. Kommunens sosialiserende, disiplinerende og kontrollerende evne begrenser mulighetene for det. Likevel viser studien at informantene opplever stereotypiske forventninger til de som kvinnelige toppledere. Forventningene gjør at informantene må overkompensere for å få kontroll og aksept. PAIE-skjemaet har vist at kontekstuelle forhold preger informantenes tilpasning og utøvelse av rådmannsrolle