Aktiveringstid i ambulansen. Et kvalitetsforbedringsprosjekt

TEMA/PROBLEMSTILLING: Tid er hjerne, tid er hjerte – tid er med andre ord en viktig faktor når ambulansen skal rykke ut til en alvorlig syk pasient. Responstiden for akuttoppdrag skal ifølge nasjonale retningslinjer være 12 minutter i Oslo – det vil si fra ambulansen blir oppkalt til de skal være fremme hos pasienten. I vår oppgave har vi valgt å se på aktiveringstiden. Det er store variasjoner mellom dag og natt, og mellom stasjoner. Vår oppgave har fokusert på hva som kan forbedre aktiveringstiden ved ambulansestasjoner i Oslo. KUNNSKAPSGRUNNLAG: Vi gjorde et pyramidesøk i McMasterPlus uten relevante treff. Videre forsøkte vi å søke etter retningslinjer, og i UpToDate og PubMed med funn av flere relevante artikler og enkeltstudier. European Resuscitation Council sine retningslinjer for hjertestans sier at hvert minutt forsinkelse i tid til defibrillering gir 10-12% reduksjon i overlevelse. To artikler fra UpToDate og tre enkeltstudier publisert i BMJ og Circulation forteller at reduksjon i responstid er en viktig faktor for overlevelse ved hjertestans og iskemisk hjerneslag. I en dansk studie publisert i Circulation i 2016 så de på 7623 hjertestans utenfor sykehus. Resultatene viser at en reduksjon i ambulansens responstid fra 10 min til 5 min ga en to- til tredobling av overlevelsen. TILTAK/KVALITETSINDIKATOR: På bakgrunn av dette ønsker vi å sette i gang tiltak som fokuserer på å redusere forskjeller i aktiveringstid mellom stasjoner og forskjeller mellom natt og dag. Aktiveringstiden vil bli brukt som kvalitetsindikator for prosjektet. Dette er tiden fra ambulansen mottar et akuttoppdrag på radioen, til bilen rykker ut. Dette registreres med GPS-tracking. PROSESS, LEDELSE OG ORGANISERING: Vi anbefaler å opprette en prosjektgruppe bestående av paramdeic, ambulansearbeider 1 og ambulansearbeider 2 for å lede og organisere prosjektet. Vi har satt et mål om at mer enn 90% av akuttoppdrag skal klare en aktiveringstid på mindre enn 90 sekunder. Vi foreslår at tiltak kan prøves ut på en stasjon over en periode eller det kan prøves forskjellige tiltak på forskjellige stasjoner. Prosjektgruppen bør møtes ukentlig for å analysere data og sende ut tilbakemeldinger til de ansatte. Månedlige evalueringsmøter bør i tillegg holdes med resten av de ansatte for å diskutere eventuelle behov for korreksjon. Dersom prosjektet gir tilfredsstillende resultater etter 3 måneder utprøving bør det videreføres i en lengre periode på 6 måneder. Ved varige resultater kan praksisen standardiseres i form av tydelige nasjonale retningslinjer for aktiveringstid i ambulansen. KONKLUSJON: Det er stor døgnvariasjon i aktiveringstid, og dette er noe ambulansetjenesten registrerer. Dette gjør at de sitter på store mengder data som kan brukes til å måle effekten av eventuelle tiltak, og kan også danne grunnlag for en eventuell studie. Vi foreslår at ambulansetjenesten bruker PUKK-sirkelen som modell og utfører fem tiltak på ulike stasjoner: Effekten av tiltakene kan kvantifiseres og settes sammen til en studie. Dette kan f.eks. utføres av en medisinstudent som kan skrive en prosjektoppgave om temaet. Den eneste stasjonen i Oslo som ikke har senger har langt mindre døgnvariasjon, og vi tror at det å fjerne sengene vil være et effektivt, men upopulært tiltak som kan iverksettes om andre tiltak ikke strekker til