Naturen som kirke

Sammendrag for masteroppgave i praktisk teologi: ” Naturen som kirke” av Ingrid Bolstad Kunzendorf. I 2012 ble det innført en ny gudstjenestereform i Den norske kirke. Det er blitt lagt ned mye arbeid i hvordan en gudstjeneste skal være. Disse nye gudstjenestene er først og fremst tenkt for kirkerommet. Gudstjenestereformen var ment som en fornyelse i kirken. Målet er ikke lett å nå. Tallet på gudstjenestedeltakere er dessverre synkende. Parallelt med dette er det stadig flere menigheter som prøver seg på gudstjenester på nye steder, de aller fleste ute. Flere steder har det foregått en stille gudstjenestereform og en oppblomstring uten at det er kanskje har fått så mye oppmerksomhet. Det har ikke vært en sentralstyrt plan. Resultatene er ikke målt og veid, og de er ganske usynlige når det gjelder deres eksistens og betydning. Men mange opplever at disse gudstjenestene trekker mye folk, og de er kjærkomne i lokalmiljøet. I denne oppgaven drøfter jeg spørsmålene: Hvorfor skal vi holde friluftsgudstjenester? Hva oppnår man ved å feire gudstjeneste ute som en ikke oppnår inne? Hva er det i den kristne skapertroen som gjør at vi gjerne kan holde gudstjenester ute? Hva sier vår historiske arv om å bruke naturen som kirkerom? Dette ønsker jeg å undersøke. Jeg tar utgangspunkt i det bibelske materialet for å se hvordan Gud bruker naturen som sitt åpenbaringssted både i det gamle og det nye testamentet. Jeg ser på hvordan mennesker har møtt Gud, erkjent han og tilbedt han på mange ulike steder i naturen, slik som i ørkenen, på fjellet og nær vann. Jeg ser videre på den kirkehistoriske tradisjonen fra Ireneus og Augustin, og hvordan de beskriver mennesket forhold til naturen, og vår mulighet til å erkjenne Gud gjennom den. Jeg ser også på den keltiske tradisjonen og dens nære forhold til naturen i sin Gudsdyrkelse. Dette danner bakgrunn for den erfaringsbaserte delen av oppgaven der jeg beskriver mine egne og andres er faringer med friluftsgudstjenester. Jeg beskriver hvordan naturen på en helt spesiell måte er med å forme gudstjenester som jeg og andre har ute. Jeg legger vekt på at årstider, historiske tradisjoner, og at natur som fjell, vann, skog skal være med på å sette sitt preg på gudstjenesten. Gudstjenesten skal på en spesiell måte være stedegen. På slutten av oppgaven drøfter jeg hvorfor Den norske kirke bør legge mer vekt på friluftsgudstjenester framover, og hvilken revisjon av praksis vi kan tenke oss. Mange mennesker i Norge har et nært forhold til naturen, og det bør kirken ta på alvor. Oppgaven viser at kirken har en lang tradisjon på å bruke naturen i sin gudstjenestefeiring