«Andre og høiere verdier»

Som landets første dagsavis har Morgenbladet vært en del av norsk offentlighet i snart 200 år. I dag er avisen politisk uavhengig, men den har tradisjonelt vært en konservativ stemme i det offentlige ordskiftet. Fundert i et borgerlig dannelsesideal har litteraturkritikken alltid hatt en sentral plass i Morgenbladet, og den har ofte vært opphav til verdidebatter. Dette arbeidet er en historisk undersøkelse av litteraturkritikken i Morgenbladet i perioden 1920 til 1985. Undersøkelsen består av både en kvantitativ og en kvalitativ del. Den kvantitative delen er en analyse av anmeldelsene som sto på trykk i november måned hvert femte år. Det blir totalt 14 måneder og 878 anmeldelser. Analysen tar utgangspunkt i litteraturteoretikeren Monroe Beardsleys vurderingskriterier for litterær kvalitet. Undersøkelsen omfatter dessuten fordelingen mellom bokgruppene sakprosa og skjønnlitteratur for voksne og for barn og ungdom, i tillegg til anmeldernes og forfatternes kjønn. Funnene sammenfattes og presenteres i grafer og tabeller som blant annet viser hvilke kriterier og hvilke bokgrupper som dominerer når. Alle de 878 anmeldelsene er systematisert ifølge åtte variabler som analysen bygger på, og satt inn i et oversiktsskjema. Skjemaet som er på 23 sider, står i et eget vedlegg. I den kvalitative delen undersøker vi tre litterære debatter i perioden, og sammenligner Morgenbladets aktivitet med andre aviser. Oppgaven tar sikte på å svare på hva som kjennetegner litteraturkritikken i Morgenbladet fra 1920 til 1985. Avisen anmeldte omtrent like mye sakprosa som skjønnlitteratur. Åndelighet og kristen humanisme har utgjort en viktig del av anmeldernes verdigrunnlag i hele perioden. Anmelderiet har for øvrig vært preget av en sterk antikommunisme og anmeldernes innbitte støtte av riksmålet