Elever som opplever vold i hjemmet. En kvalitativ studie av kontaktlæreres erfaringer fra arbeidet med å ivareta elevene i skolen.

Bakgrunn og formål: Omfangsstudier viser at en betydelig andel barn opplever ulike former for vold i hjemmet (Mossige & Stefansen, 2016; Thoresen & Hjemdal, 2014). Vold forårsaker store lidelser for mange, og øker risikoen for at barn kan utvikle en rekke psykiske og fysiske helseproblemer (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2013; Øverlien, 2015). Skolen har en viktig rolle i å oppdage og ivareta disse utsatte elevene. Kontaktlærere er blant de voksne som ser elevene daglig, og som har særlig gode muligheter til å bygge positive relasjoner preget av tillit. Formålet med studien er å undersøke kontaktlæreres erfaringer med elever som opplever vold i hjemmet, og hvordan disse elevene blir ivaretatt i skolen. Ved hjelp av kontaktlæreres opplevelser og erfaringer belyses elevenes behov i skolehverdagen, og hvilken rolle lærere har i arbeidet med å ivareta trivsel og faglig og sosial fungering. Her belyses også lærernes samarbeid med skolen, ulike eksterne instanser og elevens foreldre. Problemstilling: Med bakgrunn i prosjektets formål ble følgende problemstilling formulert: Hvilke erfaringer har kontaktlærere med elever som opplever vold i hjemmet, og hvordan blir disse elevene ivaretatt i skolen? Fire forskningsspørsmål ble formulert for å belyse den overordnede problemstillingen: - Hvordan oppdager og avdekker kontaktlærere at elever opplever vold i hjemmet? - Hvilken kunnskap og kompetanse har kontaktlærere i arbeidet med disse elevene? - På hvilken måte ivaretar kontaktlærere elevenes behov i skolehverdagen? - Hva slags samarbeid har kontaktlærere med skolen, foreldrene og eksterne instanser? Metode: For å undersøke problemstillingen ble det valgt en kvalitativ forskningstilnærming. Datamaterialet er innhentet gjennom semistrukturerte intervjuer med fem kontaktlærere i grunnskolen som har erfaring med elever som opplever vold i hjemmet. Analyseprosessen har vært inspirert av Grounded Theory, og på bakgrunn av datamaterialet ble det utviklet kategorier som er relevante for å belyse problemstillingen og forskningsspørsmålene (Dalen, 2011). Gjennom denne prosessen ble datamaterialet inndelt i tre hovedkategorier: erfaringer med å oppdage og avdekke, lærerens rolle i å ivareta elevene og samarbeid. Resultater: Funnene i undersøkelsen viser at lærerne har ulike erfaringer med å oppdage og avdekke at elever opplever vold i hjemmet. Lærerne er oppmerksomme på atferds- og følelsesmessige vansker som mulige tegn på en vanskelig hjemmesituasjon. Samtidig peker de på store utfordringer med å undersøke om det er grunnlag for mistanker om vold, da atferdsmessige problemer er lite entydige og kan ha mange årsaker. Lærerne vektlegger samtalen som et viktig redskap for å oppdage og avdekke vold i hjemmet. Gode relasjoner til elevene fremstår som avgjørende for å komme i posisjon til å oppdage utsatte elever gjennom samtaler. Samtidig uttrykker lærerne usikkerhet i hvordan de kan snakke med barn om vold i hjemmet, og ingen av dem har formell opplæring i samtalemetodikk. Det fremkommer likevel at lærerne vektlegger en omsorgsfull holdning og en varsom fremgangsmåte for å få elever til å fortelle om sin situasjon. Lærernes erfaringer viser store variasjoner når det gjelder elevenes trivsel og faglige og sosiale fungering i skolen. Vansker med konsentrasjon og motivasjon fremstår som vanlige utfordringer for elever som opplever vold i hjemmet. Lærernes tilrettelegging for elever som strever faglig som følge av vold, bærer preg av forståelse for at deres situasjon medfører utfordringer i skolehverdagen. De vektlegger i større grad ivaretakelse av elevenes trivsel og sosiale fungering enn høyt faglig trykk. Funnene tyder på at et godt klassemiljø kan fungere som en beskyttende faktor når det gjelder elevenes sosiale fungering. Lærerne opplever samarbeidet med skolens ledelse, andre lærere og eksterne instanser som avgjørende for best mulig ivaretakelse av elevene i skolehverdagen. Det varierer i hvilken grad lærerne har erfart å samarbeide med eksterne instanser rundt ivaretakelsen av elevene. Barnevernet fremstår her som skolens viktigste samarbeidspartner. Undersøkelsens funn tyder på at lærerne tidvis opplever barnevernets taushetsplikt som et hinder i arbeidet med å ivareta elevene, og at de har behov for mer informasjon om elevenes situasjon enn barnevernet gir