Nanoparticles used in dental materials affect cell viability of PC12 cells

Nanopartikler er definert som partikler i størrelsen 1 nm til 100 nm i en dimensjon. Nanopartikler finnes naturlig i sand, glass og stein. I tannbehandlinger benyttes ofte silikananopartikler for å gi ulike materialer ønskelige egenskaper slik som polerende effekt av tannkrem, endret viskositet samt forbedrede mekaniske egenskaper i resinbaserte kompositter. Kunnskapen om potensielle uønskede effekter av partikler frigjort fra disse nanomaterialene er fremdeles mangelfull. Studier har vist at pasienter kan eksponeres for nanopartikler ved polering, sliping, utskiftning og slitasje av kompositter. Forsking viser at slike partikler kan krysse blod-hjerne barrieren og dermed havne i sentralnervesystemet. Nervesystemet er sensitivt for skader, og nevrotoksiske effekter kan ha alvorlige følger. Ved økt bruk av denne typen materialer er eksponeringsfaren for tannhelsepersonell og pasienter et økende problem. I dette in vitro studiet har vi benyttet PC12 celler for å studere effektene av disse silikananopartiklene. Våre funn viser at silikananopartikler endrer cellemorfologien på flere ulike måter samt reduserer celleoverlevelsen. Undersøkelser av celledød viste både apoptotiske og nekrotiske celler. Annen forskning har vist økte nivåer av reaktive oksygenforbindelser (ROS) i celler som har blitt eksponert for nanopartikler. Vi fant ingen signifikante endringer i ROS-nivåer i våre celler. For å karakterisere variasjon i respons til nanopartikler innad i en cellelinje, ble to ulike kloner av PC12 celler benyttet