Akademisk selvoppfattelse og dysleksi.

Tema og problemstilling Denne oppgaven handler om elever med dysleksi og elever uten dysleksi i 10. trinn og deres selvoppfattelse. Det er valgt å ha fokus på delkomponenten akademisk selvoppfattelse. Grunnen til at det ble valgt å bruke elever i 10. trinn som informanter er fordi de står ved et veiskille hvor de skal ta et valg om fremtidig studieretning på videregående skole. Erikson (1959) hevdet at en av de viktigste oppgavene til et individ i pubertetsalderen er å få et fast grep om hvem de er og hva de ønsker å bli. Vi lever i en tid hvor akademiske prestasjoner er høyt verdsatt i samfunnet. Det høye presset på å få en høy utdanning noen elever kan oppleve kan ha uheldige konsekvenser for enkelte, da det kan være de ikke klarer å oppfylle forventningene som samfunnet har og de har til seg selv. Dette kan være med på å øke risikoen for at flere individer kan utvikle en lav selvoppfattelse, i dette tilfellet spesielt en lav akademisk selvoppfattelse. Masterprosjektet besvarer følgende problemstilling: I hvilken grad er det sammenheng mellom akademisk selvoppfattelse og dysleksi for elever i 10.klasse? For å besvare problemstillingen vil jeg ta utgangspunkt i tre forskningsspørsmål som lyder: 1. Er det en signifikant forskjell i akademisk selvoppfattelse mellom elever med dysleksi og elever uten dysleksi? 2. Er det en sammenheng mellom akademisk selvoppfattelse og valg av utdanningsprogram hos elever med og uten dysleksi? 3. Er det noen sammenheng mellom akademisk selvoppfattelse og norskkarakter hos elever med dysleksi og elever uten dysleksi? Utvalg og metode Datainnsamlingen ble foretatt i februar/mars 2018. Utvalget besto av 213 elever i 10. trinn, hvor 31 elever har dysleksi. Det var 20 skoler i utvalget som deltok og disse var fordelt på 12 fylker. For å undersøke problemstillingen ble det valgt et kvantitativt surveydesign med et ikke-eksperimentelt design som metode. Oppgaven søkte å måle elevenes akademiske selvoppfattelse, dette ble gjort ved å benytte instrumentet Myself-As-a-Learner Scale (MALS) (Burden, 2014). Det ble også kartlagt bakgrunnsvariabler, bakgrunnsvariablene som ble benyttet i analysen var dysleksi, norskkarakterer (muntlig og skriftlig) og valg av utdanningsprogram. Hele datatilfanget ble samlet inn via et nettbasert spørreskjema. Analysene i masteroppgaven består av faktoranalyse av resultatene fra instrumentet MALS, som målte elevenes akademiske selvoppfattelse. Det ble foretatt t-tester og en korrelasjonsanalyse for å sammenligne resultatene fra MALS og bakgrunnsvariablene som var kartlagt. Alle analysene ble foretatt i SPSS Statistics 25. Resultater og konklusjon Resultatene viste at det er en signifikant forskjell i akademisk selvoppfattelse mellom elever med dysleksi og elever uten dysleksi. Da det ble sett på om det var noe sammenheng mellom akademisk selvoppfattelse og valg av utdanningsprogram ble det gjort ulike funn i gruppen med dysleksi og gruppen uten dysleksi. Her viste det seg at det ikke var noe sammenheng mellom akademisk selvoppfattelse og valg av utdanningsprogram hos elever med dysleksi, men at det motsatte gjaldt for elever uten dysleksi hvor det viste seg å være en sammenheng. Det ble ikke funnet noe signifikant korrelasjon mellom akademisk selvoppfattelse og norskkarakter blant elevene med dysleksi, men for elevgruppen uten dysleksi var det en signifikant korrelasjon mellom akademisk selvoppfattelse og norskkarakter. Da det ble sett på om det var noe forskjell i norskkarakterer hos elevene med dysleksi og elevene uten dysleksi ble det funnet en signifikant forskjell som viste at elevene med dysleksi hadde i gjennomsnitt lavere karakterer, både muntlig og skriftlig, enn eleven uten dysleksi. Konklusjonen er at det er en sammenheng mellom akademisk selvoppfattelse og dysleksi for elever i 10. trinn. Men det kom også fram at elevene uten dysleksi samsvarte bedre med teorien om akademisk selvoppfattelse. Det ble sett på ulike forklaringer til at gruppen med dysleksi ikke passet helt inn i teorien, da ble bruken av beskyttelsesstrategier brukt som en hypotese for å forklare hvorfor den akademiske selvoppfattelsen hos elever med dysleksi ikke samsvarte i forhold til karakterer og valg av utdanningsprogram. Den endelige konklusjonen er at det kan virke som at en lav akademiske selvoppfattelse ikke forsvinner når den først har oppstått