Stemme og livskvalitet hos personer med kjønnsinkongruens En kvalitativ intervjustudie med vekt på logopediske problemstillinger

Sammendrag Begrepet kjønnsinkongruens viser til et misforhold mellom en persons kjønnsidentitet og juridisk kjønn tildelt ved fødsel. Personer med kjønnsinkongruens ønsker å leve ut et kjønnsuttrykk som samsvarer med egen kjønnsidentitet og å bli oppfattet i tråd med denne. Studien viser at stemmen er den faktoren som oftest fører til miskjønning blant våre informanter. Logopediske tiltak kan være effektive til å hjelpe disse klientene med å oppnå en kjønnsspesifikk kommunikasjonsstil, som samstemmer med klientens identitet. Logopedisk stemmetrening kan bidra til å forbedre den mentale helsen og øke livskvaliteten hos disse menneskene. Denne studiens to hovedmål er å vurdere stemmens betydning for livskvaliteten, samt å drøfte logopediske problemstillinger i møte med klienter med kjønnsinkongruens. Ulike perspektiver på kjønnsinkongruens er med på å påvirke logopedens forståelsesrammer og holdninger. Dette er med på å danne grunnlaget for logopedens evne til å imøtekomme og ivareta klientene på en hensiktsmessig måte. I denne kvalitative intervjustudien deltok sju informanter. Kriteriet for å delta er at man opplever kjønnsinkongruens og ønsker å snakke om stemmens betydning for livskvaliteten. Stemmen viser seg å være den viktigste årsak til miskjønning, og redsel for miskjønning fører til innskrenkelser i livsutfoldelse med redusert livskvalitet. Derfor argumenteres det for i oppgaven at et overordnet mål i den logopediske behandlingen, bør være å bidra til økt livskvalitet for disse klientene. For å imøtekomme dette målet, konkluderer studien med at det er hensiktsmessig for logopeden å arbeide ut ifra det interaksjonelle ICF-perspektivet (International classification of functioning). Studien drøfter innholdet og bruken av ICF- modellen med henblikk på personer med kjønnsinkongruens. Funn viser at testosteron alene, ikke er tilstrekkelig for å oppnå en kjønnsspesifikk stemme for Kvinne-til-Mann-klienter. Dette perspektivet og våre analyser, tydeliggjør begrensningene i hva som kan oppnås med hormonbehandling. Dermed synliggjøres behovet for å øke inkluderingen av Mann-til-Kvinne-klientene i fremtidig logopedisk virksomhet og praksis. Ettersom rapporten Rett til rett kjønn (Helsedirektoratet, 2015) understreker behovet for et kompetanseløft blant helsepersonell som arbeider med mennesker med kjønnsinkongruens, drøfter vi hvordan en slik kompetanse bør defineres. Avslutningsvis diskuteres det fordeler og ulemper ved at logopeden påberoper seg en slik kompetanse på gruppenivå