Bevar o Gud dette hus og stue. Materialiseringer av religiøse kulturminner.

Oppgaven handler om bedehus, men løfter fram religiøse kulturminner generelt. Kompleksiteten i denne typen kulturminner belyses fra flere perspektiv. Oppgaven forklarer utviklingen fra bedehus som et symbol på en levende, religiøs organisasjonskultur, til bedehus som et potensielt bevaringsobjekt. Gjennom historier om blant annet organisasjonsutvikling, dugnadsånd, stedsidentitet,ungdomstid, klasse- og kjønnsroller som er materialisert i bedehusbebyggelsen, viser oppgaven ulike innfallsvinkler til bruk og bevaring. Materialisering er komplekst, men kort fortalt handler det om prosessen som oppstår i vår relasjon til, i dette tilfellet, bedehus. De ulike perspektivene på bedehus som blir belyst gir rom for å produsere ulik kunnskap om bedehusene. Og dermed også ulike måter å ta vare dem på. Bedehusene bør ses i en internasjonal sammenheng av andre religiøse kulturminner, men har også sterke likhetstrekk med andre forsamlingslokaler som speiderhus, skolestuer, lokaler for avholdsbevegelsen og bygninger for andre religiøse bevegelser. Oppgaven er således et bidrag til den gryende debatten om bevaring av kulturminner fra hele det frivillige organisasjonslivet. Første del av oppgaven viser bedehusenes historiske bakteppe. Erfaringene fra første del av avhandlingen er sentrale når det løftes fram hvordan bedehusenes posisjon i ulike verdinettverk kommer til syne i en endringssituasjon, for eksempel når bedehuset Berøa ble flyttet av den nye eieren – på dugnad. En rekke bedehus har allerede endret funksjon, blitt bolig, fritidseiendom, DNT-hytte, barnehage, forsamlingslokale for andre religioner og menigheter eller rett og slett bare gått ut av bruk. Bedehusene er underrepresentert både i kulturminneforvaltning- og forskningssektoren. Gitt den enorme utbredelsen de har hatt som gjorde at nesten alle innbyggere i Norge på et tidspunkt hadde gangavstand til et bedehus, kan flere innfallsvinkler være mulig for å undersøke dem i et kulturarvsperspektiv. Denne oppgaven tar for seg bedehus i et utviklingsperspektiv og løfter problemstillingen: når bedehus bevares – hva tas vare på da? Oppgavens undertittel, materialisering av religiøse kulturminner, plasserer temaet i en større ramme og viser til at caset bedehus kan ha paralleller i andre kulturminner som fyr langs Norskekysten og andre typer religiøse kulturminner, som kirker. Etter hvert som flere bedehus blir gjenstand for salg og endringer blir de i større og større grad bevisstgjort som religiøse kulturminner av både lokalbefolkning og fagmiljøer. For eksempel blir bedehuset på Dokka brukt for å knytte bånd mellom fortid og nåtid ved at bedehuset brukes som arena for prosjektet «Ekte landsbyliv»