Å bli kjent sammen - En kvantitativ undersøkelse om foreldres deltakelse i barnehagetilvenning

Formålet med studien har vært å få et overblikk over foreldres deltakelse i barnehagetilvenning. Temaet er belyst gjennom problemstillingen: «Hva kjennetegner foreldrenes deltakelse i barnehagetilvenningen?». I studien søkes forståelse for hvilke faktorer det er som setter rammene for foreldrenes deltakelse i tilvenningen, og hvordan foreldrene opplever sine muligheter til å delta i tilvenningen. Studien er sentrert rundt følgende forskningsspørsmål: Hvor mye tid deltok foreldrene i tilvenningen? På hvilke måter var foreldrene deltakende? I hvilken grad var barnet kjent med barnehagehverdagen da foreldrene sluttet å være med i tilvenningen? Hadde foreldrene ønske om å gjøre noe annerledes dersom forutsetningene hadde ligget til rette for det? Hvilken betydning hadde foreldrenes deltakelse i tilvenningen? Det er benyttet kvantitativ metode, i form av spørreundersøkelse på internett. Utvalget består av 449 informanter som er rekruttert gjennom markedsføring og deling i sosiale medier. Felles for alle informanter er at de er foresatt til minst ett barn som går i barnehage, og at de har deltatt i barnets første barnehagetilvenning. Datamaterialet er bearbeidet og analysert ved hjelp av dataprogrammet IBM SPSS (Statistical Package for Social Sciences). Resultatene er fremstilt i tabeller. Resultatene indikerer at foreldrene som deltok i undersøkelsen har deltatt på gjennomsnittlig 4,3 tilvenningsdager og 1,7 besøk. Foreldrene deltok i aktiviteter som lek på avdelingen, lek på uteområdet, måltid, legging, bleieskift, samlingsstund og tur. Noe av tiden var foreldrene adskilt fra barnet. De var da tilgjengelige på et annet rom eller utenfor barnehagens område, mens barnet fikk venne seg til å være uten dem. Resultatene indikerer videre at 60,7 % av barna ble godt kjent med barnehagesituasjonen før foreldrene avsluttet sin deltakelse i tilvenningen. For de resterende 39,3 % av barna ble det oppgitt ett eller flere elementer som de ikke hadde blitt godt kjent med mens foreldrene var tilstede. 16,3 % av barna ble angivelig ikke godt kjent med en av de ansatte før foreldrene sluttet å være med i tilvenningen. 65,9 % av informantene var tilfreds med mengden tid de hadde deltatt i tilvenningen, mens 33,4 % ønsket å bruke mer tid enn de hadde gjort. For denne gruppa var deltakelsen begrenset av barnehagens rutiner og foreldrenes muligheter til å ta seg fri fra jobb. 73% av informantene hadde foretrukket å ha mer enn tre dager som fast prosedyre for tilvenning. Videre var det 70,6 % av informantene som hadde foretrukket ukentlige besøk i forkant av barnehagestart som fast prosedyre. Resultatene i undersøkelsen kan tyde på at det er en sammenheng mellom hvor godt kjent barnet ble mens foreldrene var tilstede og barnets følelsesmessige reaksjon på å begynne i barnehagen (rs = 0,426, p = 0,000 N = 435). Det ser også ut til å være en sammenheng mellom hvor godt barnet ble kjent mens foreldrene var tilstede og hvorvidt barnet viste tegn til å føle seg trygg i barnehagen på senere tidspunkt (rs = 0,373, p = 0,000, N = 360). På bakgrunn av disse funnene, er det grunn til å tro at foreldrenes deltakelse i tilvenningen hadde en positiv betydning for barnets opplevelse av trygghet i barnehagen, både i oppstartsfasen og på senere tidspunkt. Det ble funnet en sterk positiv korrelasjon mellom hvor godt barnet ble kjent og at foreldrene tilpasset sin deltakelse på bakgrunn av egne vurderinger om når barnet virket klar for å være alene, rs= 0,637, p =0,000, N=429. Funnet kan tyde på at tilpasning til barnets behov hadde stor betydning for hvor godt kjent barnet ble med foreldrene tilstede