Politikk og følelser i ungdomslitteraturen. En komparativ analyse av Leo og Mei (2012) og De som ikke finnes (2014)

Denne masteroppgaven undersøker hvorvidt ungdomslitteraturen kan være politisk, og hvordan den eventuelt er det. Dette undersøkes i lys av Jacques Rancières teorier, og spesielt får hans begrep om det estetiske kunstregimet spille en større rolle i oppgaven. Oppgaven undersøker også det politiske i tradisjonell forstand, der forfatteren har et klart politisk og moralsk budskap med romanen. Utgangspunktet for oppgaven er hypotesen om at litteraturen kan være politisk ved å inneha et emosjonelt aspekt. Derfor blir Suzanne Keens begreper om narrativ empati og leserens empati vektlagt i stor grad i analysen. Samtidig belyser oppgaven hvordan tekstens utenforliggende forhold kan styrke de emosjonelle følelser hos leseren, hvor Gérard Genettes begreper om transtekstualitet får stor plass. Det tillegges også et sosialt aspekt, hvor litteraturen kan gi en stemme til den ikke-privilegerte gjennom romanen, i lys av Gayatri Chakravorty Spivaks begrep om den subalterne. Ved å sammenligne to tilsynelatende vidt forskjellige ungdomsromanene Leo og Mei (2012) og De som ikke finnes (2014), kan oppgaven gi to representanter for samtidens ungdomslitteratur, vise hvordan litteraturen kan vekke empati og andre emosjoner hos leseren, samt hvordan litteraturen på ulike måter kan være politisk